onsdag 31. desember 2008

Jeg har blitt tagget

Jeg ble tagget av Samuel for en liten stund siden. Jeg var litt usikkker på om jeg gadd å følge opp, men siden Heidi (ikke-mennesker og samfunn) gjorde det kunne ikke jeg være noe dårligere :) Så her kommer 6 (u)interessante ting om meg selv (jeg dropper den siste regelen om å tagge videre):

1. Yndlingsboka mi er Ringenes Herre
2. Jeg hater sopp
3. Jeg har vært på Roskildefestivalen tre ganger (regn- og gjørmehelvete '07 ble nok min siste gang)
4. Da jeg var liten trodde jeg kosedyrene mine levde et hemmelig liv og våknet til live når jeg ikke var der
5. Edward Scissorhands synes jeg er den tristeste filmen jeg har sett (jeg satt og hulket da jeg så den første gang)
6. Jeg elsker flodsvin

lørdag 27. desember 2008

Veganisme 2

Jeg skrev om veganisme tidligere i bloggen her og beskrev det som "et kosthold helt uten animalske produkter". Vel, det er egentlig ikke en spesielt god definisjon. Det er vel mer det man kan kalle "strikt vegetarisme". Veganisme går lenger enn kosthold. Det dreier seg om en boikott av alle dyreprodukter. I både klær, vaskemidler, kroppspleieprodukter, vesker, sko og lignende. Veganere bruker ikke ull, skinn eller silke og bruker ikke produkter som er testet på dyr eller inneholder animalske produkter. Det dreier seg om å eliminere de produktene dyrene lider for i hverdagen.

For meg blir veganisme mye mer knyttet opp mot dyrerettigheter enn vegetarisme. Vegetarisme kan ha mange årsaker, men veganisme dreier seg om et spesielt engasjement. Ingen dyreprodukter er godtatt. Og det er ikke veganpolitiet som bestemmer dette. Det er det veganere gladelig gjør for en viktig sak. I hvert fall er det slik for meg. Veganisme er en stor global boikottaksjon. Og stadig flere blir med.

Verdiene bak å velge et vegansk liv handler om sympati og empati med de ikkemenneskelige dyrene. Det handler om å avstå fra å støtte utnyttingen av dem og å ikke bidra til deres lidelse. Merk at det ikke bare er lidelsen som er i fokus. Bruken er minst like viktig, om ikke viktigere. Det er en protest mot å bruke dyr som redskap for våre mål, midler for vår nytelse. Dyrenes liv har egenverdi, de er ikke varer. De er ikke ting. Derfor bør de heller ikke behandles slik. Som slaver.

Det er mange som synes det høres skremmende ut å påta seg slike kriterier for hvilke ting man kan kjøpe og bruke. Det høres vanskelig og tidkrevende ut. Vanlige innvendinger er: det er dyrt/ingenting annet enn ull holder meg varm/det finnes ikke gode nok vintersko uten skinn/det finnes nesten ingen veganske kroppspleieprodukter der jeg bor/det er melk i alt. Dette synes jeg egentlig kun er trivielle unnskyldninger hvor det finnes løsninger for de som gidder. Jeg klarer meg fint jeg. Det er ikke alltid enkelt, men det er ingenting i forhold til hva de jeg gjør det for må igjennom. Deres lidelse, deres liv uten egenverdi er mye mye viktigere enn at jeg må bruke ekstra penger på shampo. Man lærer ikke å være veganer på dagen, det er noe som kommer. Ønsker man det nok finner man ut av det etterhvert. Det handler ikke om perfeksjon, det handler om et ønske om å delta på boikotten av dyreprodukter som en protest mot dyrenes manglende rettigheter. Og jeg synes det føles veldig bra å ta del i det.

lørdag 13. desember 2008

Heltemodig hund

Jeg måtte bare dele denne artikkelen, for den grep meg virkelig. Det er ikke overraskende for meg å se at ikke-menneskelige dyr som oss mennesker kan føle kjærlighet til andre skapninger og forsøke å redde dem de er glade i, men det er alltid spesielt å se slike øyeblikk. Vi mennesker er ikke alene om å danne betydningsfulle sosiale bånd som gjør oss villig til å risikere livet for de som står oss nær.

torsdag 11. desember 2008

Hvordan har livet som veganer vært til nå?

For to måneder siden bestemte jeg meg for å gå fra å være vegetarianer til å bli veganer. Jeg skrev selv om mine kvaler angående valget på bloggen her. Man kan trygt si at hittil har mine bekymringer vært ubegrunnet. Jeg var redd for at jeg skulle få et anstrengt forhold til mat, siden jeg måtte være mer påpasselig. Men det er bare dumt når jeg tenker på det nå. Man lærer seg jo hvilke ting man kan spise og hvilke ting man ikke kan spise. Det er ikke sånn at hver gang man går inn i butikken så starter man på scratch.

Jeg føler meg derimot mye bedre. Jeg elsker å være veganer! Det er utrolig deilig å kjenne på at man lever opp til en etisk standard man står for. Det føles befriende å boikotte de produktene som støtter de ikke-menneskelige dyrenes lidelse og utnyttingen av dem. Maten jeg lager er også herlig og det er gøy å lære seg nye oppskrifter. Jeg føler ikke at jeg har gitt opp noen ting, men at jeg har fått utrolig mye.

Jeg har allikevel ikke fått brynet meg noe særlig på det å spise ute på restaurant, noe som jeg fryktet ville bli vanskelig. Men jeg tar utfordringen med en positiv innstilling og får jeg ikke kjempegod mat ute på alteterrestauranter så er ikke det krise. Jeg mister litt matlysten når alle spiser dyr rundt meg uansett. Å spise hos familie og venner har jeg derimot fått prøvd og det har gått kjempefint. Jeg tar alltid med noe hvis ikke annet er avtalt, og gjerne ekstra til andre også. En kjempesnill venninne av meg, som ikke er veggis, lot meg til og med hjelpe til i bursdagen hennes og lage vegansk mat til alle sammen. Det var en veldig fin opplevelse. Både fordi hun stolte på meg og var så grei og siden alle var så positive til maten.

Så jeg sier det samme til meg selv, som da jeg gjorde da jeg kun var vegetarianer: Hvorfor gjorde jeg ikke dette før?

fredag 21. november 2008

Gaver som er bra for planeten


Siden det nærmer seg jul og jeg ha begynt å fundere på hva jeg skal gi til mine nærmeste. Julen er ikke så viktig for meg fordi jeg ikke er kristen og ikke liker materialismen forbundet med jula. Men jeg synes det er hyggelig å glede mine nærmeste med gaver, spise god mat og tenne lys i mørket. Så i år skal prøve å kose meg i mørketiden på en mest mulig miljø- og dyrevennlig måte. Så da tenkte jeg at jeg kunne lage en oversikt her over gaver som er bra for dyrene, menneskene og miljøet, til hjelp for meg og andre som måtte være interessert.

Opplevelser
Miljøet trenger at vi forbruker mindre, derfor er opplevelser en ypperlig gave. De må ikke produseres og fraktes, og ender ikke opp på noen søppeldynge. Fine opplevelsesgaver kan være en godt planlagt tur i skogen eller fjellet, en kinotur, en billett til et teaterstykke eller en konsert.

Donasjoner til et veldedig formål
Jeg synes det er hyggelig å ha muligheten til å hjelpe de som har lite når vi koser oss med alt det gode vi har, eller hjelpe de som kjemper for viktige saker med å nå målene sine. Når man donerer i en annnens navn synes jeg man burde se an hva personen kunne tenke seg å støtte, men her er i hvert fall noen jeg hadde blitt glad for:
- Redd barna
- Peaceful Prarie Santuary
- Regnskogsfondet
- Compassionate Cooks

Noe jeg derimot ikke hadde blitt glad for, er om noen hadde donert en geit eller et annet dyr i mitt navn. Jeg har ikke noe imot at vi hjelper fattige og sultrammede med mat (tvert imot), men å gi et dyr som ikke har noen annen funksjon enn å utnyttes, drepes og spises er ikke noe jeg kan stå for. Det blir for meg å akseptere denne typen slaveri. Reklamen for Kirkens Nødhjelp hvor geita kommer på at det en god idé er å gi bort seg selv synes jeg er usmakelig.

Produkter fra veldedige organisasjoner
Hvis man har lyst til å gi en materiell ting, kan man velge en et produkt som gir inntekter til veldedige organsasjoner. Her er noen forslag:
- Kalender fra Dyrebeskyttelsen Oslo og Akerhus
- Kosedyr eller andre ting fra WWF
- Smykker fra Pilgrim hvor overskuddet går til leger uten grenser
- Kort, leker eller andre ting fra UNICEFs nettbutikk

Produkter som tar ekstra miljø-, menneske- eller dyrehensyn

Her er liste over noen butikker som har fine produkter som enten tar hensyn til dyr, mennesker eller miljøet:
- Hippo har et stort utvalg i handlenett, mange i miljøvennlige materialer.
- Vegan Essentials har et stort utvalg av veganske produkter.
- Kinsarvik Naturkost har mange vegetarprodukter og veganske kroppspleieprodukter (som merket Jason) og økologisk kaffe og te.
- Friends Fairtrade selger kun produkter som er laget av mennesker som har gode arbeidsvilkår og som gis mulighet til sosial og økonomisk utvikling.
- Origins og L'Occitane har mange kroppspleieprodukter, og de tester ikke på dyr eller bruker animalske ingredienser (bortsett fra bivoks og honning i noen produkter).

Har du noen forslag, så setter jeg stor pris på tips!

torsdag 20. november 2008

Kanin

Jeg er så heldig å dele leilighet med to herlige personligheter av arten kanin. De er nysgjerrige, livlige, matglade og morsomme dyr og jeg er glad for at jeg får være deres venn. Men min kjærlighet for denne arten kommer ikke uten smerte. Kaninen er for meg kanskje det beste eksempelet på hvordan vi menneskedyr bruker og utnytter ikke-menneskelige dyr. Kaniner brukes til omtrent alt vi mennesker bruker dyr til.

Kaniner som kjæledyr
Kaniner er vanvittig søte, det er ikke til å komme bort ifra. Derfor er det kanskje ikke så rart at mange barn fascineres av dem og ønsker dem som kjæledyr. En kanin er verdt cirka 300 kroner av menneskenes penger, og de er lett tilgjengelige i en dyrebutikk nær deg. Resultatet er uunngåelig at kanin er et vanlig kjæledyr for yngre barn. De voksne overlater som regel stellet til barna, kaniner er jo ikke et dyr som krever mye. De er "burdyr". Barna har som regel ikke mer informasjon enn det dyrebutikken tilbyr og den informasjonen er som regel elendig. De ender ikke sjelden opp med å feilfôre kaninene til døde uvitende om hva som er riktig kosthold for en kanin. Unger synes jo også at kaninunger er noe av det søteste i verden (noe de jo også er) så de ender etterhvert med å sette kull på Snurre og Putte. Som en konsekvens er markedet for blandingskaniner mettet så det holder, og kaniner er lette å få tak i. Og dermed er ikke folk så nøye på hvordan de kvitter seg med dem. De slenges ut av biler, dumpes i skogen eller på campingplassen, og som regel dør de etter kort tid. De domestiserte kaninene er ikke skapt for er liv ute i naturen i Norge.

Kaniner som mat
Kaniner spises på jevn basis over hele landet, og også i resten av verden. Storoppdretterene har gjerne over hundre kaniner og de står i hvert sitt bur hele livet. De får sjelden komme ut og strekke på bena. De er heldige hvis de får ha aktivisering i buret som et lite hus eller en sittehylle. Og dette er i Norge. I land som USA er farmene sterkt industrialisert og samlebåndpreget og deres velferd er groteskt neglisert. De står gjerne to og to på nettingbunn og får kun mat i form av pellets som er spist opp på minutter. Resten av døgnet står de der og kan knapt røre på seg. Jeg har sett bilder fra amerikanske kaninfarmer som gjør meg kvalm. Anslagsvis spises ca. 22 750 000 kaniner med en antatt gjennomsnittsvekt på 4 kg per år i Norge (tall fra 2001).

Kaniner som klær
NOAH har skrevet en fin artikkel om hvordan kaniner som brukes i pelsproduksjon nærmest er glemt, selv av de mest ivrige pelsmotstanderne. De er stille, gresspisende dyr, milde vesener som ikke krever oppmerksomhet. De ligner ikke like mye på hunden som reven. Kaninpels er av en eller annen grunn mer akseptert enn rev- og minkpels. Hvorfor det? Noen argumenterer med at rovdyrene som brukes til pelsproduksjon har en mye større mangel på utløp for sine naturlige instinkter. For meg er det bare et eksempel på hvordan det forferdelige uttrykket "burdyr" har fått feste seg hos oss. Kaniner har lange kraftige bein og er skapt for å hoppe og løpe. De er huledyr og elsker derfor å grave seg huler og flytte og ommøblere hulen sin. Et lavt, nakent bur gir ikke utløp for disse behovene. De er ikke flokkdyr, men sosiale dyr. Allikevel er deres sosiale omgang redusert til fôringsrunden.

Vi skal heller ikke glemme alle angorakaninene som sitter i bur dag etter dag for at vi skal få myke gensere.

Kaniner som forskningsobjekter

Forsøkskanin er et vanlig begrep. Det er ikke tvil om kanin er et populært forskningsobjekt. Her kan du lese litt om hvordan kosmetikktesting foregår. Burene de bor i groteskt små, og de unødige testene medfører langvarig smerte.

Hva vi kan lære
Det smerter meg at disse milde og livslystne skapningene som jeg har blitt så glad i har så lav verdi at det nesten ikke finne noe vi mennesker ikke har funnet på å bruke dem til. De krever ikke høylytt respekt og omsorg. Deres byttedyrmentalitet gjør at de skjuler tegn på smerte og de biter ikke av deg hånda om du provoserer dem. De glefser ikke om du slår. De er avhengig av at mennesker taler deres sak, for de er ganske dårlige på å gjøre det selv. For min del er mitt forhold til kaninene mine tett knyttet opp til mitt forhold til hvordan mennesker bruker dyr. De har hjulpet meg å se at dyrene er misforstått, deres behov neglisjert og at de lider sterkt på grunn av oss. Men de har også hjulpet meg å se at alle dyr er individer fulle av personlighet og livsglede, at de er sosiale og danner meningsfulle sosiale bånd med både mennesker og dyr og at deres lykke og deres nytte av å leve ikke er noe mindre verdt enn min.

søndag 16. november 2008

Sirkus Agora konkurs

Sirkus Agora er konkurs, antatt på grunn av en tur til Island. Men man kan jo spørre seg om økonomien har gått litt dårlig i forkant også. Faktum er at publikum ikke strømmer til som før. NOAH har også skrevet om saken. Jeg er, naturlig nok, ikke lei meg for dette. Dyr på sirkus synes jeg er avskyelig. Det er noe veldig groteskt over mennesker som sitter og ler av elefanter som gjør unaturlige triks for ikke bli slått av pisken til treneren sin. Det skjærer meg i hjertet at lidelse blir forlystelse og det gjør meg kvalm at de som driver sirkus prøver å overbevise publikum om at dyra har det kjempebra. Men det virker faktisk som om dette begynner å bli en allmenn holdning hos folk, som reflekteres i Sirkus Agoras sviktende publikumstall.

søndag 9. november 2008

Meat is Murder

Tar en sang i dag, "Meat is Murder" av The Smiths/Morrissey. Den her er ganske eksplisitt og deprimerende, men det hindrer meg ikke i å like den.

The Smiths – Meat is Murder

Heifer whines could be human cries
Closer comes the screaming knife
This beautiful creature must die
This beautiful creature must die
A death for no reason
And death for no reason is murder

And the flesh you so fancifully fry
Is not succulent, tasty or kind
Its death for no reason
And death for no reason is murder

And the calf that you carve with a smile
Is murder
And the turkey you festively slice
Is murder
Do you know how animals die ?

Kitchen aromas arent very homely
Its not comforting, cheery or kind
Its sizzling blood and the unholy stench
Of murder

Its not natural, normal or kind
The flesh you so fancifully fry
The meat in your mouth
As you savour the flavour
Of murder

No, no, no, its murder
No, no, no, its murder
Oh ... and who hears when animals cry ?


Video med Morrissey:

lørdag 8. november 2008

The Lorax

Jeg har bestemt meg for å innføre en ny bloggkategori, poesi og sitater. Jeg liker å finne inspirasjon i bøker, dikt og kloke ord, så da tenkte jeg det kunne være fint å ha med noe av dette her i bloggen.

I denne posten vil jeg presentere The Lorax, av Dr. Seuss. The Lorax er en barnebok gitt ut i 1971. Selv om den er ment for barn har den allikevel et sterkt budskap om de negative konsekvensene av grådighet og viktigheten med å ta vare på miljøet. Og dette var lenge før Al Gore og gjengen begynte å snakke om at hvordan vi forvalter verden er i ferd med å ta knekken på miljøet. Hele teksten finner du her, og jeg skal i dette innlegget begrense meg til et utdrag som jeg synes har et budskap som er utrolig viktig, både for miljøet og for andre ting som er galt i verden.


UNLESS someone like you
cares a whole awful lot,
nothing is going to get better.
It's not.

fredag 7. november 2008

Rettigheter, det beste vern

Jeg har tidligere forklart forskjellen mellom rettighetsperspektivet og vernsperspektivet når det kommer til dyrehensyn. Jeg synes egentlig dette skillet er litt kunstig og jeg synes vernssiden har et misforstått syn på hva som trengs for at dyr skal ha det bra og hva det innebærer.

Hovedfokuset for vernssiden er at dyr skal ha det bra. De skal slippe å lide. Med dette som mål har de ikke noe imot at dyr utnyttes så lenge de lever et godt liv. Å spise kjøtt, egg og melk er i seg selv derfor ikke galt, det er lidelsen vi påfører dem som er galt. Jeg har problemer med dette standpunktet fordi jeg mener at dyr selvfølgelig har det enda bedre om de aldri drepes og aldri utnyttes, men ses på som liv med verdi i seg selv. Jeg tror at så lenge synet er at det er greit å utnytte dyr så vil veldig mange av dem lide, samme hvor strenge lovene er for dyrehold er. Dyr ses på som annenrangs og som ressurser, ikke som individer med livslyst og følelsesliv. Er det respekt? Hvis målet er at dyr har det best mulig, er ikke det ultimate målet at vi ikke dreper eller utnytter dem i det hele tatt? Det vil aldri være noen uhell med slakten, dersom ingen dyr slaktes. Ingen dyr vil dø i transport dersom vi ikke skal frakte mange av gangen til slaktehuset. Ingen dyr vil ha smertefulle sykdommer som resultat av avl dersom ingen skal avles opp for mat. Er ikke dette minst mulig lidelse? Er ikke dette det beste for dyrenes velferd?

Jeg er på rettighetssiden, men vern fra lidelse er allikevel noe jeg bryr meg veldig mye om. Jeg er bare sikker på at rettigheter er det beste vern.

søndag 2. november 2008

Veganismens overflod

Mange tror at det å leve som vegetarianer og i hvert fall veganer og meget restriktivt. Men får gjerne spørsmålet "man hva spiser du da?". For meg er dette en merkelig oppfatning. Jeg føler meg jo overhodet ikke deprivert. Jeg ofrer meg ikke for saken min, slik mange har en oppfatning av. Jeg har bare rett og slett ikke lyst på de tingene jeg ikke spiser. Det hadde ikke gitt meg noe positivt å spise det i dag. Den maten jeg har lært å lage nå er den beste maten jeg noen gang har spist. Det mangler ikke på overflod av spennende grønnsaker, krydder og andre matvarer. Nå prøver jeg de tingene jeg ikke har tatt i før og det gir meg utrolig mange nye og gode smaksopplevelser. Jeg har gått glipp av så mye godt som alteter!

I tillegg så er den følelsen som følger med veg*anisme utrolig sterk og givende. Jeg lever i tråd med verdier jeg anser som meget verdifulle og jeg kan virkelig være glad i dyr, uten en hyklersk ettersmak. Å leve etter noe man tror sterkt på gir livet større mening og retning og livet mitt på andre plan føles også mer meningsfulle. Jeg får større lyst til å være et godt menneske mot andre rundt meg og hverdagens små gleder er det som teller for meg. Jeg har blitt adskillig mindre materialistisk og jeg har fått en større styrke til å fortelle andre hva jeg tror på på en tydelig og ærlig måte.

Alt i alt høres jeg vel ut som en nyfrelst. Men det er vel kanskje omtrent slik jeg føler det også.

lørdag 1. november 2008

Verdens vegandag!

I dag er det verdens vegandag! I dag blir det masse digg veganmat på meg. Gratulerer alle dere veganere, og alle dere som ikke er det, kanskje denne dagen kan være vegansk?

tirsdag 28. oktober 2008

Noen tall

Lever Norges landbruksdyr på den idylliske lille gården vi ser presentert i reklame og historier? Og gjøres slakten med minimal lidelse påført dyret og med god kontroll? Her kommer noen tall fra "dyrevennlige" Norge som gjør det vanskelig for meg å se at dette overhodet er mulig :

Antall dyr som slaktes årlig: ca. 50 millioner (per 2003, landdyr)
Antall slakterier: ca 60 (2002)

Det er tydelig at samlebåndslakt er strengt nødvendig for å dekke etterspørselen her. La oss gjøre noen regnestykker.

50 millioner delt på 60 slakterier = 833 333 dyr som slaktes hvert år per slakteri i gjennomsnitt. Dette er mange dyr.

La oss si at slakteriene aldri har stengt og det drepes hver dag.

833 333 delt på 365 dager = 2283 dyr per dag

Siden slakteriene ikke er åpent hver dag er det reelle tallet enda høyere. Hvordan klarer man i det hele tatt å sørge for at ingen kyllinger skoldes levende eller at alle dyrene er bedøvet nok før de drepes? Hvordan klarer man å gjøre drap på samlebånd stressfritt? Svaret er: det går ikke.

Kilde: dyrevernalliansen

mandag 27. oktober 2008

Spinatpasta

Spinat er inneholder mange vitaminer og mineraler, blant annet vitamin C, vitamin A og jern. Så dette er en grønnsak det er lurt å spise ofte. Denne oppskriften er både sunn, god og tar ikke lang tid å lage. Du trenger (til to personer):

250 g pasta (bruk f.eks. penne eller fusilli)
150 g spinat
1/2 dl olje
1/2 løk, finhakket
1 fedd hvitløk, finhakket
1 chili, finhakket (kan sløyfes)
Pinjekjerner (mengde etter preferanse)
Salt
Pepper


Ha pastaen i kokende vann og kok så lenge som anvist på pakken. Ha oljen, løken og hvitløken i en kjele og la det frese til løken har blitt myk. Ha deretter i spinaten og chili. La det stå på middels varme mens du rører det sammen i noen minutter. Salte og pepre etter smak. Når pastaen er ferdig blander du det hele sammen, drysser pinjekjerner over og serverer.

torsdag 23. oktober 2008

Å fortelle din sannhet

Colleen Patrick Goudreau snakker ofte om det å fortelle din sannhet, "speak your truth", når man snakker med andre om hvorfor man er vegetarianer eller veganer. Det innebærer at istedet for å sitte og holde kjeft og ha som mål å ikke utfordre eller støte noen så forteller man den virkelige sannheten om hvorfor man ikke spiser dyr. Man forteller de grusomme tingene dyrene er utsatt for, hvor stor belastning det er på planeten og hvor helsebringene det kan være å droppe animalske produkter. Man sier det klart og tydelig og uten skam.

Generelt tror jeg veg*anere går mye på eggeskall rundt folk. De vil ikke utfordre andres syn på hva som er mat og hva som ikke bør være mat, fordi de er redde for å fremstå som arrogante eller ekstemister uten respekt for andres standpunkter. Slik jeg ser det er dette ganske synd. Å være veganer eller vegetarianer er noe man burde være stolte av og noe man burde snakke om, slik at flere får tenkt igjennom sitt forhold til det de spiser. Man får høre at dette er å misjonere eller at man ikke har respekt for andres "valg" av å spise kjøtt og animalske produkter. Jeg ser på det som informasjonsarbeid på vegne av planeten og de ikke-menneskelige dyrene. Det er mange som ikke har peiling på konsekvensene av kjøttspising eller som aldri har tenkt gjennom det. Så at jeg informerer og prater om det kan gjøre at noen kanskje ser ting på en litt ny måte. Jeg synes igrunnen det er arrogant å anta at andre mennesker overhodet ikke har potensiale til å tenke gjennom sine praksiser og ta et tydelig etisk standpunkt på grunn av det. Men har jeg ikke respekt for de som velger å spise kjøtt? Jeg legger ikke mennesker til hat fordi de ikke blir veganere. De fleste i mitt liv er ikke veggiser, men jeg er glad i dem allikevel og jeg respekterer dem som personer. Men kan jeg stilltiende respektere det faktum at deres konsum av dyrekropper medfører lidelse? Nei. Derfor vil jeg ikke holde kjeft.

Jeg har nok hittil ikke vært så flink til å si det jeg ønsker å si. Men jeg lærer og finner bedre og bedre måter å ordlegge meg på. Det finnes selvfølgelig tid og sted for alt, men hvis noen spør vil jeg svare. Og jeg vil fortelle min sannhet.

søndag 19. oktober 2008

Individene som glemmes

En ting som betegner veldig mange menneskers kjøttspising er hvor stor avstand det er mellom mennesket og dyret i levende tilstand. Man glemmer individet i havet av kjøttbolleoppskrifter og pepperonipizzareklamer. De er ikke individer med tanker, følelser og behov. De er mat. De er kroppsdeler kuttet opp i pene biter pakket inn i plast så folk slipper å se dem for hva de virkelig er. Levende skapninger som føler smerte og glede, som har personlighet og livslyst.

Mange mennesker danner nære bånd til dyr. Men ikke til griser, kylling, ku, sau eller andre dyr som har vært så uheldige å havne i kategorien mat. Hund, katt og andre kjæledyr har en helt annen status. De er kjæledyr. Å drepe og spise disse blir sett på som forkastelig. De er jo kjælne, trofaste skapninger fulle av særegne personlighetstrekk. Men i dette glemmer vi jo at andre dyr, de dyrene vi spiser, innehar de samme egenskapene.

La oss ta et eksempel. Grisen. Det er ikke veldig mange som har et forhold til grisen som et levende dyr, men de fleste har mye med gris å gjøre for det. I form av for eksempel grillpølser, koteletter og bacon. Griser er smarte læredyktige dyr, ikke så ulikt hunden. Griser lærer seg å gjenkjenne mennesker og kan lett lære seg forskjellen på ulike mennesker. De er sosiale dyr og lever naturlig i familiegrupper. Griser bruker blant annet lydspråk når de kommuniserer med hverandre, og ca 20 lyder med spesifikt innhold er identifisert. For eksempel er det vanlig at mor og unger roper på hverandre. Det er naturlig for dem å bruke store deler av dagen på å rote rundt med nesen sin etter mat. Grisene i Norge får lite eller ikke noe utløp for naturlig behov. Mer om grisen og hvordan den lever på norske gårder finner du her. Historien om grisen Noah er en fin historie som fokuserer på et individ. Noah er en gris som skulle bli pølser og koteletter, men siden han ble kjent og hadde en historie var det noen som engasjerte seg i hans skjebne. Han ble skånet, men det tragiske er alle de andre grisene som er akkurat slik som han som ikke blir skånet. De som blir røsket alt for tidlig fra moren sin og vokser opp i en liten binge uten muligheter til å grave med trynet eller leke og kommunisere ordentlig med sine artfrender. De som sendes i hopetall i trange lastebiler for å drepes mens de skriker i dødsangst. Og de er mange. Og de er sansende individer akkurat som hunden din, katten din og deg. Hadde du greid å selv drepe en redd og stresset gris med dine egne hender, og med god samvittighet?

torsdag 16. oktober 2008

Jeg har bestemt meg

Jeg skal bli veganer. Jeg har nå spist vegansk i 10 dager og det går ganske bra. Så da fortsetter jeg. Dette er veldig spennende og gøy og jeg legger meg i selen med å finne nye oppskrifter mens jeg hører på Colleen Patrick-Goudreaus podcast og koser meg. Det føles allikevel litt rart, særlig med tanke på at jeg anså veganisme som ekstremt og ikke noe for meg bare for noen måneder siden. Men nå har jeg tatt skrittet mot en livsstil som passer med mine følelser og holdninger, og det er ganske befriende!

Quesedilla med hummus og svarte bønner


Denne oppskriften er inspirert av en oppskrift jeg hørte Colleen Patrick-Goudreaus podcast fra compassionate cooks(en glimrende podcast som anbefales på det varmeste). Quesedillas lages egentlig med ost (queso = ost), men i denne veganske oppskriften er ost byttet ut med hummus. Dette tar ikke lang tid å lage og er utrolig godt! Hvilke grønnsaker man bruker i denne kan man variere og bruke litt det man har og det man synes passer, men her kommer de ingrediensene jeg har brukt (blir ca fire quesadillas, nok til to-tre pers):

Hummus - kan kjøpes ferdig eller lages selv, en super oppskrift finner du her.
En boks hermetiserte svarte bønner
Tacomix, krydderpose
Tortillas (Old El Paso er veganske)
Et blad grønnkål
En squash
Mais
Salsa


Kutt opp squash i biter, ta bladene av stilken på grønnkålen og kutt dem opp i strimler (ikke bruk stilken). Stek squash og grønnkål kjapt i litt olje og legg det til side. Ha svarte bønner, tacomix og vann i en kjele og varm opp. Spre hummus på den ene halvdelen av en tortilla og legg den i en middels varm stekepanne, med hummussiden opp. Mens den brunes lett legger du squash, grønnkål, svarte bønner, mais og salsa på samme halvdelen som du har hummus. Når tortillasen begynner å brunes (tar ikke lang tid), brett den ene halvdelen over den andre og legg den på et fat. Gjør det samme med tre tortillas til, eller så mange du vil ha. Server gjerne med salsa, guacamole og salat.

onsdag 15. oktober 2008

Vegansk blåbærsmuldrepai


Smuldrepai kan lages med utallige frukt- og bærsorter og er raskt og enkelt å lage. Jeg liker best med blåbær og gjerne med gogreens veganske vaniljesaus. Vaniljesausen er best hvis den er vispet og har stått litt i kjøleskapet.

Du trenger:
Bær/frukt
200 g sukker
200 g vegansk margarin
125 g hvetemel (bruk mer hvis deigen ikke blir smuldrete nok)
100 g havregryn


Sett ovnen på 200 grader. Legg bærene i en litt stor ildfast form sånn at de dekker bunnen(jeg bruker vanligvis frosne blåbær, men du kan ta det du har).

Bland sammen resten av ingrediensene og smuldre det over bærene. Stekes til toppen begynner å brunes, ca 20 min. La kaken avkjøles og spis!

Liten kommentar om sukker. I USA er det ganske vanlig at beinkull fra kuer brukes i raffineringsprosessen, men i Norge tror jeg ikke dette er vanlig. Dansukker hevder i hvert fall at de ikke gjør det.

tirsdag 14. oktober 2008

En fin liten video

Her er en fin video jeg snublet over her om dagen. Synes den var en fin oppsummering for hvorfor veganisme er det beste for mennesker, planeten og dyr.

søndag 12. oktober 2008

Følelsesmennesker

Veg*anere pleier ofte å få beskyldningen om at de er så følsomme og derfor ikke klarer å være like fornuftige som andre mennesker. Gjerne ligger det implisitt at det er fornuftig å spise kjøtt. Veggiser er emosjonelle sippemennesker som synes så synd på den søte grisen at de ikke orker å spise den, mens altetere er normale, stabile mennesker som ikke lar emosjoner tåkelegge deres fornuft. De er så fornuftige fordi de ser at det er "naturlig" å spise kjøtt og ikke lar medfølelse overfor dyr få dem til å slutte å spise dem.

Dette provoserer meg. For det første er det fornuftig å spise dyr? Når vi ser på industrien og de enorme lidelsene det medfører er det fornufting å støtte opp om dette? Jeg synes ikke det er greit. Da er vel det ganske fornuftig og rasjonelt av meg å ikke bruke pengene mine på noe jeg synes er galt? Og er egentlig kjøttspising ikke basert på følelser? En grunn som går igjen når folk forklarer hvorfor de spiser kjøtt er jo fordi det er så godt. Dette er en positiv følelse altetere får når de spiser kroppene til de ikke-menneskelige dyrene. Er denne følelsen så sterk at man ikke klarer å la være å oppgi den for å ikke støtte en motbydelig industri, vil jeg si at det er rimelig følelsesbasert og ufornuftig!

Og for det andre, er det galt å være omtenksom og var overfor andres lidelse? Hvorfor er det sett på som noe negativt å føle noe overfor ikke-menneskelige dyr og være tro mot de følelsene? Er det fornuftig å ikke la seg berøre av historier om barn som har mistet foreldrene sine til AIDS? Det kan i mange tilfeller se ut til at de fleste ser på medfølelse overfor andre skapninger enn mennesket (i hvert fall industridyr) som en smule tåpelig. Dette synes jeg er merkelig. Deres lidelse er like ekte og de fortjener den samme omtanken.

Så jeg har overhodet ikke tenkt til å slutte å føle medfølelse og la mine følelser være med på å bestemme hvilke valg jeg tar i livet. Jeg tror det gjør en til et mer harmonisk og helt menneske. Man må tillate seg å føle smerte for da blir det lettere å føle ekte glede. Emosjoner og følelser en del av det å eksistere, å prøve å gjøre det til noe tåpelig og svakt, blir for meg å ignorere en viktig del av det å være et levende vesen.

lørdag 11. oktober 2008

Veganisme


Jeg er lakto-ovo-vegetarianer som betyr at jeg tillater egg og melk i kosten, og det har jeg vært i 4 mnd nå. Det har i grunnen gått veldig greit og jeg er ufattelig glad for å ha tatt det valget. Samtidig ser jeg at jeg ikke er helt konsistent i mine holdninger når jeg også inntar egg og melk.

Veganisme er et kosthold helt uten animalske produkter. Ikke kjøtt, egg, eller melk (eller andre animalske produkter). For meg er veganisme helt klart et ideal. Verpehønene og melkekuene får en like forkastelig behandling som slaktedyra (om ikke verre) og har like stor rett til å ikke bli utnyttet som ting.

Så i det daglige spiser jeg mest mulig vegansk. Men er det nok? Jeg ser jo at de argumentene som jeg bruker når jeg forteller meg selv at det er greit at jeg ikke er 100% veganer er de samme jeg brukte da jeg ikke ville bli 100% vegetarianer. Det er upraktisk, sosialt ubehagelig, vanskelig, umulig å spise ute osv. Men kanskje jeg må prøve før jeg bestemmer meg for at dette stemmer? Og hvis det stemmer, fortjener ikke dyra at jeg setter deres lidelse og rettighetsløshet over mine behov for å ha det praktisk?

Jeg synes dette er litt vanskelig. Jeg er redd for å bli en som har et anstrengt forhold til mat. Og skal jeg bli veganer føler jeg at jeg må virkelig mene at det er noe jeg vil før jeg gjør det, slik at valget kan bli gjort gjennomtenkt og grundig. Da legger jeg et bedre grunnlag for at det skal vare lenge tror jeg. Men nå har jeg spist helt vegansk uten store problemer i fire dager, så kanskje det er en mulighet for at jeg kan klare det på heltid også?

fredag 10. oktober 2008

Dumme kommentarer om vegetarisme

Joda, det er vel noe som heter "det finnes ingen dumme spørsmål". Men noen ganger river jeg meg litt i håret av kommentarer vi veggiser må høre om og om igjen. Noen eksempler:

Du spiser vel fisk? - Nei, jeg spiser ikke fisk. Fisk er et dyr. Vegetarianere spiser ikke dyr. Så enkelt er det.

Spiser du kylling da? - Nei, samme grunn som over. Kylling er ikke en grønnsak.

Men hvis vi ikke spiste dyrene ville de jo bli altfor mange! - Det er vi som skaper mengden med dyr fordi vi avler dem frem. Hvis vi ikke skulle spise kjøtt så er det faktisk bare å la være å avle dem frem.

Men hvor får du proteiner fra? - Det er masse proteiner i vegetarmat. At det er kjempevanskelig å få i seg nok og riktige proteiner som vegetarianer og veganer er seiglivet tull. På tide å ta livet av det.

Mennesker er jo kjøttetere - Nei. Vi er omnivorer, også kalt altetere. Vi klarer oss helt fint ernæringsmessig på vegetarisk mat.

Man vil få mangelsykdommer hvis man ikke spiser kjøtt - Feil. Spiser man variert og en del grønt så er det veldig sjelden at man opplever noen som helst problemer. Faktisk er veggiser friskere og lever lengre enn enn altetere. Veggiser er slankere og er mindre utsatt for livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Men hva spiser du da? - Jeg spiser alt, bortsett fra kjøtt... Det er faktisk en del å velge i.


Så runder vi av med et skikkelig gullkorn ;)


Det er bare å dele andre godkommentarer du har på lur!

onsdag 8. oktober 2008

Vern eller rettigheter - hvor står jeg?


De som kjemper for dyrene inntar som regel et av to standpunkt, dyrene fortjener vern fra smerte eller dyrene fortjener rettigheter i kraft av å være et levende vesen. De første kalles dyrevernere de andre kalles dyrerettighetsforkjempere. På engelsk blir distinksjonen animal welfare vs animal rights.

Sentralt i vernstanken står det at dyrene skal slippe lidelse, og at de skal ha det bra mens de lever. Men de kan utnyttes til mat og annen bruk så lenge de har det bra mens de lever. Deres evne til å føle smerte og glede vektlegges, men det er fremdeles legitimt å bruke dem som ressurser så lenge de har det bra.

Rettighetstanken går et stykke lenger. I følge dette synet har ikke mennesker noen moralsk særstilling. Derfor bør dyr på linje med mennesker ha rett til å ikke brukes.

Jeg har lenge stått på vernssiden, men siden jeg ble vegetarianer har jeg i større og større grad fått sympati for rettighetstanken. Hvorfor ser vi på det som moralsk galt å drepe et menneske, mens drap av dyr tas så lett på? Hva er det med oss mennesker som gjør at så mange mener vi har rett til å utnytte dyr på det groveste? Mange mener at det er greit å drepe et dyr så lenge det er "humant" (et paradoksalt begrep spør du meg), og dyret har hatt det bra først. Men kan vi si det samme om mennesker? Er det greit å drepe din gamle nabo, så lenge han har det bra først og det gjøres i søvne uten at han merker det, og hvis ingen vil savne ham? De fleste vil si nei. Drap er galt uansett. Jeg velger å innlemme andre skapninger i dette rettighetsfellesskapet fordi det ikke er noe ved oss mennesker som gjør at vi fortjener livet mer. Vi klarer oss uten kjøtt, drap er unødvendig.

Men hva med naturens gang og rovdyr da? Er det galt av løven å spise antilopene? Og hvis løven får drepe for føden, hvorfor er det galt av oss? Mitt svar på dette er at ja, en gang var det kanskje nødvendig for mennesket å jakte og spise kjøtt. Men det er det ikke lenger. Drapene er helt unødvendige. For en løve er drapet nødvendig for overlevelse, og der ligger en viktig forskjell. Noe som også skiller oss fra dyrene er evnen til å resonnere og kommer frem til etiske prinsipper. Som opplyste og reflekterende vesener har vi muligheten til å velge hva slags liv vi vil leve.

mandag 6. oktober 2008

Unngå varer testet på dyr

Jeg gjør alt jeg kan for å unngå å kjøpe kosmetikk og dagligvareprodukter testet på dyr. En god hjelp er Dyrevernalliansens sider om dyretesting.

Jeg er blitt glad i L'Occitane når det gjelder såpe, sjampo, hudkremer og lignende (det er dyrt så det blir ikke så mye jeg kunne ønske), og når det gjelder rengjøringsprodukter bruker jeg et supert merke som heter Ecover. Det er både miljøvennlig og dyrevennlig, og fås på helsekost eller velassorterte butikker. Av billigting er det praktisk å kjøpe for eksempel Nivea og Wella.

torsdag 25. september 2008

Hva kan du gjøre for miljøet?

Jeg har det siste året stadig blitt mer opptatt å gjøre noe for å bremse ned min belastning på miljøet. Verden er i ferd med å ødelegges av vårt (først og fremst vestens) overdådige forbruk, og det er på tide at vi begynner å ta personlig ansvar. Det er gjennom hver enkelt persons bidrag vi sammen kan utgjøre en forskjell. Så derfor tenkte jeg å lage en liten oversikt over ting man kan gjøre for å få litt bedre miljøsamvittighet.

Kutt ned på kjøtt og animalske produkter
For miljøets skyld er burde alles kjøttforbruk kuttes kraftig ned. Forbruk av kjøtt og andre animalske produkter tærer tungt på miljøet. Som jeg har nevnt tidligere kreves det 10 kg grønnsaker for å produsere 1 kg kjøtt. Så kjøttmat krever mye større arealer enn kun vegetarisk mat for å dekke verdens matbehov. I tillegg er avfallet fra kjøttindustrien lite heldig. Visste du at Norges produksjonsdyr i utstrakt grad får soya fra regnskogområder? Norge importerte over en halv million tonn soya i 2007, og denne importen legger beslag på et areal på mer enn 240 000 fotballbaner. Størstedelen av soyamelet blir kjøpt av norske bedrifter som lager kraftfôr, mens resten eksporteres. Så faktisk bidrar spising av norsk kjøtt til avskoging av regnskogen. Les mer om dette her.

Bruk alternativer til plastposer
Disse posene kan brukes som alternativ til plastposene man bruker til frukt og grønnsaker i butikken. Gjenbrukbare handlenett begynner å bli populære og er i tillegg til å være mer miljøvennlige, mer slitesterke og har gjerne plass til flere varer. Her er en variant i økologisk bomull.

Reis kollektivt eller bruk beina
Selv om det kanskje er raskere og mer praktisk med bilen. Begrens bruken til et minimum og kjør sammen med andre når du først kjører. Kanskje kan du gå til butikken innimellom, så får du litt mosjon i tillegg.

Kvinner - dropp bind og tamponger
Det finnes et alternativ til bind og tamponger som nesten ikke lager noe avfall. Menskopp. Det høres fryktinngytende ut, jeg vet. Men det er faktisk i tillegg til at det er en miljøbonus, praktisk, behagelig og trenger kun å tømmes 2 ganger i døgnet. Jeg er helt frelst og synes det ufattelig deilig å slippe tamponger og bind. Les mer og bestill her.

Stem på et miljøvennlig parti
Bruk stemmeretten din til å støtte et parti som tar miljøtrusselen alvorlig. Drastiske ting bør gjøres på det politiske plan, og akkurat nå skjer det overraskende lite.

Kjøp kortreist og økologisk mat
Kjøp mat som produseres i nærheten av deg og/eller mat som er økologisk. For eksempel, kjøp sesonggrønnsakene som produseres her i Norge. På høsten finner du mye godt og billig i grønnsaksdisken. Økologisk produsert mat skader miljøet mindre fordi det er beregnet på å ta langsiktige økologiske hensyn. Giftige tilsetningsstoffer og sprøytemidler brukes ikke og skader derfor miljøet rundt mindre.

Kutt ned på det generelle forbruket
Du trenger antageligvis ikke halvparten av hva du kjøper. Vær mer kritisk til om du virkelig trenger alt du har litt lyst på.

For flere tips, besøk Grønn Hverdag sine nettsider.

onsdag 24. september 2008

Dyr i media den siste uken

Det har vært en del artikler i media om dyr den siste uken, så da tenkte jeg å ta for meg disse og hva jeg synes om dem.

Sparker, slår og voldtar grisunger - Et opptak gjort på en gård i USA viser grov mishandling av griser. Siri Martinsen i NOAH sier: - Vi bør ikke være for selvgode i Norge og tro at dette ikke foregår her også. Vi vet at det er vanlig å slå og sparke dyr under transport.

Jeg er redd mange nordmenn avskriver dette som usannsynlig i Norge. Det er ikke mange som synes dette er OK behandling av dyr selv om de spiser kjøtt. Men man bør være klar over at dette skjer i Norge også. Kanskje sjeldnere enn i USA, men det skjer. Du vet ikke om kjøttet du betaler for kommer fra et mishandlet dyr eller ei. Hele kjøttindustrien og dyrenes manglende rettigheter bygger opp under at dyrene er til for oss, de skal brukes. Så lenge dette er holdningen så vil mishandling skje.


Det enkle er ofte usmakelig - Artikkelen omtaler hvordan Rema klarer å selge billig kylling, fordi de benytter seg av en produsent som ikke akkurat scorer høyest på dyrevelferd. Det er forsovet noe å tenke på for de som har lyst på dødsbillig kylling (pun intended), men et viktig poeng er utelatt. Det er ikke bare kyllingen fra Rema som bir mishandlet og drept for å gi deg et velsmakende måltid. Det er alle kyllinger. Det som er beskrevet i artikkelen er ikke langt fra vanlig praksis i kyllingindustrien. Har du like lyst på den kyllingen som den kyllingen har på livet?


Kakk den i hodet med noe hardt - Her er det en dame som har fått beskjed om at hun bare skulle kakke kattungen hun hadde funnet i hodet med noe hardt, slik at hun ble kvitt den. Jeg synes denne saken illustrerer to tragiske ting med dagens dyre-Norge.

For det første, politiets og mattilsynets manglende evne til å ta ansvar overfor hjemløse dyr. Rådet "bare drep den" er hverdagslige tilbakemeldinger folk får fra disse myndighetspersonene når de ringer for å få hjelp med hjemløse kjæledyr. Evt. hvis du er heldig sier de "ring Dyrebeskyttelsen". De lesser ansvaret de burde tatt over på frivillige som bruker fritiden sin på å ordne opp i det som burde vært mattilsynets/politiets jobb.

For det andre, "dyrevennene" blir helt hysteriske når det er kjæledyr det er snakk om. I landbruket blir dyr kakket i hodet hver eneste dag uten at noen slår alarm. Det er tydelig at landbruksdyr er annenrangs.

lørdag 20. september 2008

Antroposentrisme og økologisk etikk


Et syn som begynner å irritere meg i stadig større grad er det syn at mennesket skal stå i sentrum i våre avgjørelser rundt dyr og miljø. Dette synet kalles antroposentrisme. Mange som taler for å ta vare på jorda, gjør det med det utgangspunkt at jorda er vår, vi eier alle dens ressurser. Vi har en rett til å utnytte planetens ressurser slik vi ønsker, vi må bare gjøre det innenfor rimelighetens grenser. Det er bedre enn det synet at vi ikke har noen plikt overfor planeten i det hele tatt, men jeg misliker at det er menneskets behov som er fokusområdet. Natur, planter og dyr er underlagt oss med rette.

Begrepet bærekraftig utvikling bygger på antroposentrisme. Med dette synes følger tre vilkår: (1) ingen mennesker utnytter andre, (2) alle får en mulighet til å dekke grunnleggende behov og (3) ingen skaffer seg mer enn de trenger enn de trenger for å dekke grunnleggende behov på en måte som kommer i veien for andres behovsdekning. Har man kun mennesker i fokus virker dette som en teori som taler for omtanke og deling av goder. Men har men resten av verden i fokus også, gjennom dyra for eksempel ser man at de er helt neglisjert. Det setter grenser for bruk av naturressurser, men naturen og dyra har ingen verdi i seg selv. Kjernen er at vi skal gjøre planeten beboelig for mennesker, nålevende såvel som fremtidige.

Noen, og disse er nok i sterkt mindretall, taler for en økologisk etikk. Arne Næss er en av disse. Det grunnleggende premisset er at mennesker ikke skiller seg fra andre deler av naturen når det gjelder moralsk status. Her er det like viktig for mennesker som for dyr, planter, fjell og elver får utvikle og utfolde seg. Uberørt natur har en verdi i seg selv. Det er galt å utnytte naturen når det fører til goder vi kan klare oss uten. Man kan si at det er økologisk egalitarisme. Vi mennesker blir plassert i et fellesskap med alt som eksisterer. Vi er er ikke på toppen av et hirerarki. Det følger allikevel at mennesker og dyr kan bruke naturen for nøvendige ting. Jakt er for eksempel ikke nødvendigvis galt. Men naturen skal ikke utnyttes for unødige formål. For meg følger det at for oss mennesker blir å spise kjøtt følgelig blir galt,selv om det er fra jakt. Vi trenger det jo ikke.

Tanken om at mennesket er del av et fellesskap tiltaler meg. Vi har ingen egenskaper som gjør at livene våre har større verdi enn livet til en gris eller elg. Jeg har kanskje litt vanskeligere for å se at dyr og menneskers liv er på lik linje med et tre, men jeg er allikevel med på tanken om at naturen i ikke bør utnyttes unødvendig. Og ønsker man å spare flest mulig planter, lønner det seg jo faktisk å spise bare planter, siden så mye energi forsvinner i hvert næringsledd. Kanskje vil menneskedyrene etterhvert forstå at vi bare er en del av planeten, som alle andre dyr?

Kilde: Malnes og Midgard, politisk tenkning, Kap, 19: Mennesker og natur - fra bærekraftig utvikling til økologisk etikk

torsdag 18. september 2008

Forbud mot livdyrutstillinger

Fra neste år er det ikke lenger tillatt å arrangere livdyrutstillinger med pelsdyr, kan man lese på landbruk- og matdepartementet sine nettsider.

På utstillingene holdes revene fast med klype rundt snuten for at de ikke skal bite. Minkene presses sammen i små nettigsylindre, som sitter så stramt at pelsen kan beføles gjennom nettingen. Les mer her.

Dyrevernalliansen har jobbet lenge for dette og jeg er veldig glad for at deres arbeid har ført frem. Men samtidig er det lov å drive pelsoppdrett. Pelsoppdrett synes jeg det er noe av det mest forkastelige eksempelet på samfunnets syn på dyr. Dyrene lever i altfor små bur med nettingbunn, og er blottet mulighet for å få utløp for naturlige behov. I 2003 vedtok Stortinget at pelsdyrnæringen får 10 år på å forbedre seg, og klarer de ikke det skal det vurderes forbud. Mens tiden går betaler dyrene prisen.

onsdag 17. september 2008

Dyrebeskyttelsen


Dyrebeskyttelsen avd. Oslo og Akershus, også kjent som DOOA er en organisasjon jeg har blitt veldig glad i. Jeg jobber der hver uke siden februar og stortrives med det. Det føles meningsfullt å gjøre noe helt praktisk og håndfast for dyra. Menneskene i DOOA er profesjonelle og kan det de driver med. Kattene blir tatt skikkelig vare på, kastrert, chip-merket og omplassert kun til folk man tror er klare for det.

DOOA skiller seg ut, ikke bare fordi de er såpass seriøse og flinke, men også fordi de faktisk har et tilbud for kaniner som dumpes også. Kaniner er et skikkelig lavstatusdyr og blir derfor oftere og oftere dumpet ute. DOOA tar inn disse kaninene, kastrerer dem og gir dem gode permanente hjem. Jeg har kaniner selv og er meget opptatt av å bedre kaninens status, så jeg er så glad for at DOOA bryr seg om kaninene også, ikke bare kattene. Den ene kaninen min er fra DOOA og han er en aldeles herlig liten kaninmann, som underholder hele familien (som er meg, samboeren min og den andre kaninen).

Så hvis du har lyst på kanin eller katt kikk innom DOOAs nettsider eller ta turen innom kattehuset i Mosseveien 226. Du kommer ikke til å angre på at du hentet deg et pelskledd familiemedlem fra Dyrebeskyttelsen! Samtidig bidrar du ikke til å støtte dyrebutikker eller useriøse avlere. Det er ekstremt viktig for at kjæledyr i hele Norge skal få det bedre.

Katten på bildet heter forresten Elvira og hun har vært på kattehuset siden desember i fjor. Hun er litt sjenert og er dårlig på å vise seg frem for besøkende. Men hun er en uendelig snill og søt katt som fortjener et godt hjem.

tirsdag 16. september 2008

Å bli vegetarianer

Jeg hadde i mange måneder kuttet ned på kjøttforbruket mitt før jeg bestemte meg. Jeg trodde som sagt det var veldig vanskelig å ikke spise kjøtt i det hele tatt. Jeg var også redd for hvilke situasjoner og vanskeligheter en slik avgjørelse ville skape. Ubehageligheter og forklaringer av valget hver gang man spiser med andre mennesker virker ikke forlokkende.

Men etterhvert som jeg lagde mer og mer mat uten kjøtt og leste om hvordan dyra i kjøttproduksjon har det følte jeg meg ikke komfortabel med å stappe i meg deler av kroppene deres lenger. Når det viste seg at vegetarmat var kjempegodt og spennende, og det faktisk ikke utløste noe savn hos meg å kutte ned på kjøttet, ble det til at jeg ikke ville spise det i det hele tatt. Jeg tror det siste jeg spiste med kjøtt i var en spagetti bolognese. Jeg følte meg ikke spesielt bra etterpå og hadde dårlig samvittighet. Så noen dager senere, nærmere bestemt 7. juli bestemte jeg meg for å aldri spise kjøtt igjen.

Så nå har jeg vært vegetarianer i over 2 måneder og jeg stortrives. Valget føles så uendelig riktig for meg og jeg føler jeg har fått en ny dimensjon i livet. Jeg føler at mine holdninger stemmer bedre overens. Dyrevenn og kjøttspiser går ikke så godt i hop allikevel.

Hvorfor?
Så til mer nøyaktig hvorfor jeg valgte dette. Grunnene for å bli vegetarianer oppsummeres ofte i tre punkter: etikk, miljø og helse.

Etikk:
Dette er min viktigste grunn. Hvert år slakter og spiser vi over 50 millioner dyr i Norge. Livet for et slaktedyr er kort og brutalt. Store deler av livet leves innesperret og uten mulighet til naturlig utfoldelse. Kyllinger holdes for eksempel i haller hvor man tillater 20 dyr per kvm. Mange utvikler atferdforstyrrelser som for eksempel at de tygger på egne kroppsdeler. Dyr som kylling og gris er avlet frem for å vokse unaturlig fort og utvikler halthet og beinproblemer som følge. Og vi kommer heller ikke fra at etterspørselen etter kjøtt øker og derfor også krav til effektivitet. Det går so regel ut over dyrevelferden. Det verste er at alt dette er totalt unødvendig. Vi trenger ikke kjøtt. Vi setter god smak over levende veseners liv og velferd. Mer informasjon om hvordan dyra i norsk landbruk har det i Norge finner du på dyrevernalliansen sine nettsider.

Miljø:
Kjøttspising er en stor belastning for miljøet. Der trengs 10 kg grønnsaker for å produserere 1 kg kjøtt. Det krever altså mye mer jordbruksareal og ressurser å lage kjøtt enn grønt, siden 90% av energien går tapt mellom hvert ledd i næringskjeden. Hadde alle sluttet å spise kjøtt hadde verden fått en enorm overflod av mat, og matkrisen hadde opphørt. Kjøttindustrien legger beslag på en betydelig andel av all olje- og elektrisitetsbruk på verdensbasis. Halvparten av alt nedhugd regnskogsområde brukes som beitemark. Etter noen få år er jorda fullstendig utarmet for mange hundre år fremover. I tillegg renner avfallet fra siloer og gjødselbingerut i elver og vann og skader miljøet direkte rundt. Kilde: Norsk Vegetarforening

Helse:
Det er en myte at vi må ha kjøtt for å spise sunt. Faktisk viser det seg at vegetarianere lever lenger og har sjeldenere livsstilsrelaterte sykdommer som overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Velkommen til bloggen

Da har jeg startet min egen vegetar/dyrevernsblogg. Jeg blir så inspirert av andre blogger i tillegg til at dette er noe jeg liker godt å skrive å reflektere rundt. Skriving generelt er jeg også glad i så det er deilig å få et utløp for det.

Denne bloggen kommer nok til å inneholde litt av hvert. Jeg tenkte i utgangspunktet at det skal bli en salig miks av tema som vegetaroppskrifter, vegetarisme generelt, dyr og rettigheter/dyrevern og også litt om miljø. Så får vi se hva det blir til.

Jeg har hele livet mitt vært veldig glad i dyr, og har alltid vært opptatt av at dyr skal ha det bra. Det er dessverre først nylig at jeg har innsett at konsumering av kjøtt ikke er så veldig forenelig med dyrevern. Jeg har vel egentlig alltid trodd det å bli vegetarianer er vanskelig og sært. Men plutselig så var jeg en selv. Det er mulig jeg er litt sær i manges øyne, men vanskelig var det ikke.

Uansett, så ønsket jeg å gjøre vegetarisme, dyrevern og miljøvern til tema for denne bloggen fordi det er temaer som opptar meg, og som jeg gjerne vil skrive og lære mer om.