onsdag 31. desember 2008

Jeg har blitt tagget

Jeg ble tagget av Samuel for en liten stund siden. Jeg var litt usikkker på om jeg gadd å følge opp, men siden Heidi (ikke-mennesker og samfunn) gjorde det kunne ikke jeg være noe dårligere :) Så her kommer 6 (u)interessante ting om meg selv (jeg dropper den siste regelen om å tagge videre):

1. Yndlingsboka mi er Ringenes Herre
2. Jeg hater sopp
3. Jeg har vært på Roskildefestivalen tre ganger (regn- og gjørmehelvete '07 ble nok min siste gang)
4. Da jeg var liten trodde jeg kosedyrene mine levde et hemmelig liv og våknet til live når jeg ikke var der
5. Edward Scissorhands synes jeg er den tristeste filmen jeg har sett (jeg satt og hulket da jeg så den første gang)
6. Jeg elsker flodsvin

lørdag 27. desember 2008

Veganisme 2

Jeg skrev om veganisme tidligere i bloggen her og beskrev det som "et kosthold helt uten animalske produkter". Vel, det er egentlig ikke en spesielt god definisjon. Det er vel mer det man kan kalle "strikt vegetarisme". Veganisme går lenger enn kosthold. Det dreier seg om en boikott av alle dyreprodukter. I både klær, vaskemidler, kroppspleieprodukter, vesker, sko og lignende. Veganere bruker ikke ull, skinn eller silke og bruker ikke produkter som er testet på dyr eller inneholder animalske produkter. Det dreier seg om å eliminere de produktene dyrene lider for i hverdagen.

For meg blir veganisme mye mer knyttet opp mot dyrerettigheter enn vegetarisme. Vegetarisme kan ha mange årsaker, men veganisme dreier seg om et spesielt engasjement. Ingen dyreprodukter er godtatt. Og det er ikke veganpolitiet som bestemmer dette. Det er det veganere gladelig gjør for en viktig sak. I hvert fall er det slik for meg. Veganisme er en stor global boikottaksjon. Og stadig flere blir med.

Verdiene bak å velge et vegansk liv handler om sympati og empati med de ikkemenneskelige dyrene. Det handler om å avstå fra å støtte utnyttingen av dem og å ikke bidra til deres lidelse. Merk at det ikke bare er lidelsen som er i fokus. Bruken er minst like viktig, om ikke viktigere. Det er en protest mot å bruke dyr som redskap for våre mål, midler for vår nytelse. Dyrenes liv har egenverdi, de er ikke varer. De er ikke ting. Derfor bør de heller ikke behandles slik. Som slaver.

Det er mange som synes det høres skremmende ut å påta seg slike kriterier for hvilke ting man kan kjøpe og bruke. Det høres vanskelig og tidkrevende ut. Vanlige innvendinger er: det er dyrt/ingenting annet enn ull holder meg varm/det finnes ikke gode nok vintersko uten skinn/det finnes nesten ingen veganske kroppspleieprodukter der jeg bor/det er melk i alt. Dette synes jeg egentlig kun er trivielle unnskyldninger hvor det finnes løsninger for de som gidder. Jeg klarer meg fint jeg. Det er ikke alltid enkelt, men det er ingenting i forhold til hva de jeg gjør det for må igjennom. Deres lidelse, deres liv uten egenverdi er mye mye viktigere enn at jeg må bruke ekstra penger på shampo. Man lærer ikke å være veganer på dagen, det er noe som kommer. Ønsker man det nok finner man ut av det etterhvert. Det handler ikke om perfeksjon, det handler om et ønske om å delta på boikotten av dyreprodukter som en protest mot dyrenes manglende rettigheter. Og jeg synes det føles veldig bra å ta del i det.

lørdag 13. desember 2008

Heltemodig hund

Jeg måtte bare dele denne artikkelen, for den grep meg virkelig. Det er ikke overraskende for meg å se at ikke-menneskelige dyr som oss mennesker kan føle kjærlighet til andre skapninger og forsøke å redde dem de er glade i, men det er alltid spesielt å se slike øyeblikk. Vi mennesker er ikke alene om å danne betydningsfulle sosiale bånd som gjør oss villig til å risikere livet for de som står oss nær.

torsdag 11. desember 2008

Hvordan har livet som veganer vært til nå?

For to måneder siden bestemte jeg meg for å gå fra å være vegetarianer til å bli veganer. Jeg skrev selv om mine kvaler angående valget på bloggen her. Man kan trygt si at hittil har mine bekymringer vært ubegrunnet. Jeg var redd for at jeg skulle få et anstrengt forhold til mat, siden jeg måtte være mer påpasselig. Men det er bare dumt når jeg tenker på det nå. Man lærer seg jo hvilke ting man kan spise og hvilke ting man ikke kan spise. Det er ikke sånn at hver gang man går inn i butikken så starter man på scratch.

Jeg føler meg derimot mye bedre. Jeg elsker å være veganer! Det er utrolig deilig å kjenne på at man lever opp til en etisk standard man står for. Det føles befriende å boikotte de produktene som støtter de ikke-menneskelige dyrenes lidelse og utnyttingen av dem. Maten jeg lager er også herlig og det er gøy å lære seg nye oppskrifter. Jeg føler ikke at jeg har gitt opp noen ting, men at jeg har fått utrolig mye.

Jeg har allikevel ikke fått brynet meg noe særlig på det å spise ute på restaurant, noe som jeg fryktet ville bli vanskelig. Men jeg tar utfordringen med en positiv innstilling og får jeg ikke kjempegod mat ute på alteterrestauranter så er ikke det krise. Jeg mister litt matlysten når alle spiser dyr rundt meg uansett. Å spise hos familie og venner har jeg derimot fått prøvd og det har gått kjempefint. Jeg tar alltid med noe hvis ikke annet er avtalt, og gjerne ekstra til andre også. En kjempesnill venninne av meg, som ikke er veggis, lot meg til og med hjelpe til i bursdagen hennes og lage vegansk mat til alle sammen. Det var en veldig fin opplevelse. Både fordi hun stolte på meg og var så grei og siden alle var så positive til maten.

Så jeg sier det samme til meg selv, som da jeg gjorde da jeg kun var vegetarianer: Hvorfor gjorde jeg ikke dette før?