lørdag 13. desember 2008

Heltemodig hund

Jeg måtte bare dele denne artikkelen, for den grep meg virkelig. Det er ikke overraskende for meg å se at ikke-menneskelige dyr som oss mennesker kan føle kjærlighet til andre skapninger og forsøke å redde dem de er glade i, men det er alltid spesielt å se slike øyeblikk. Vi mennesker er ikke alene om å danne betydningsfulle sosiale bånd som gjør oss villig til å risikere livet for de som står oss nær.

torsdag 11. desember 2008

Hvordan har livet som veganer vært til nå?

For to måneder siden bestemte jeg meg for å gå fra å være vegetarianer til å bli veganer. Jeg skrev selv om mine kvaler angående valget på bloggen her. Man kan trygt si at hittil har mine bekymringer vært ubegrunnet. Jeg var redd for at jeg skulle få et anstrengt forhold til mat, siden jeg måtte være mer påpasselig. Men det er bare dumt når jeg tenker på det nå. Man lærer seg jo hvilke ting man kan spise og hvilke ting man ikke kan spise. Det er ikke sånn at hver gang man går inn i butikken så starter man på scratch.

Jeg føler meg derimot mye bedre. Jeg elsker å være veganer! Det er utrolig deilig å kjenne på at man lever opp til en etisk standard man står for. Det føles befriende å boikotte de produktene som støtter de ikke-menneskelige dyrenes lidelse og utnyttingen av dem. Maten jeg lager er også herlig og det er gøy å lære seg nye oppskrifter. Jeg føler ikke at jeg har gitt opp noen ting, men at jeg har fått utrolig mye.

Jeg har allikevel ikke fått brynet meg noe særlig på det å spise ute på restaurant, noe som jeg fryktet ville bli vanskelig. Men jeg tar utfordringen med en positiv innstilling og får jeg ikke kjempegod mat ute på alteterrestauranter så er ikke det krise. Jeg mister litt matlysten når alle spiser dyr rundt meg uansett. Å spise hos familie og venner har jeg derimot fått prøvd og det har gått kjempefint. Jeg tar alltid med noe hvis ikke annet er avtalt, og gjerne ekstra til andre også. En kjempesnill venninne av meg, som ikke er veggis, lot meg til og med hjelpe til i bursdagen hennes og lage vegansk mat til alle sammen. Det var en veldig fin opplevelse. Både fordi hun stolte på meg og var så grei og siden alle var så positive til maten.

Så jeg sier det samme til meg selv, som da jeg gjorde da jeg kun var vegetarianer: Hvorfor gjorde jeg ikke dette før?

fredag 21. november 2008

Gaver som er bra for planeten


Siden det nærmer seg jul og jeg ha begynt å fundere på hva jeg skal gi til mine nærmeste. Julen er ikke så viktig for meg fordi jeg ikke er kristen og ikke liker materialismen forbundet med jula. Men jeg synes det er hyggelig å glede mine nærmeste med gaver, spise god mat og tenne lys i mørket. Så i år skal prøve å kose meg i mørketiden på en mest mulig miljø- og dyrevennlig måte. Så da tenkte jeg at jeg kunne lage en oversikt her over gaver som er bra for dyrene, menneskene og miljøet, til hjelp for meg og andre som måtte være interessert.

Opplevelser
Miljøet trenger at vi forbruker mindre, derfor er opplevelser en ypperlig gave. De må ikke produseres og fraktes, og ender ikke opp på noen søppeldynge. Fine opplevelsesgaver kan være en godt planlagt tur i skogen eller fjellet, en kinotur, en billett til et teaterstykke eller en konsert.

Donasjoner til et veldedig formål
Jeg synes det er hyggelig å ha muligheten til å hjelpe de som har lite når vi koser oss med alt det gode vi har, eller hjelpe de som kjemper for viktige saker med å nå målene sine. Når man donerer i en annnens navn synes jeg man burde se an hva personen kunne tenke seg å støtte, men her er i hvert fall noen jeg hadde blitt glad for:
- Redd barna
- Peaceful Prarie Santuary
- Regnskogsfondet
- Compassionate Cooks

Noe jeg derimot ikke hadde blitt glad for, er om noen hadde donert en geit eller et annet dyr i mitt navn. Jeg har ikke noe imot at vi hjelper fattige og sultrammede med mat (tvert imot), men å gi et dyr som ikke har noen annen funksjon enn å utnyttes, drepes og spises er ikke noe jeg kan stå for. Det blir for meg å akseptere denne typen slaveri. Reklamen for Kirkens Nødhjelp hvor geita kommer på at det en god idé er å gi bort seg selv synes jeg er usmakelig.

Produkter fra veldedige organisasjoner
Hvis man har lyst til å gi en materiell ting, kan man velge en et produkt som gir inntekter til veldedige organsasjoner. Her er noen forslag:
- Kalender fra Dyrebeskyttelsen Oslo og Akerhus
- Kosedyr eller andre ting fra WWF
- Smykker fra Pilgrim hvor overskuddet går til leger uten grenser
- Kort, leker eller andre ting fra UNICEFs nettbutikk

Produkter som tar ekstra miljø-, menneske- eller dyrehensyn

Her er liste over noen butikker som har fine produkter som enten tar hensyn til dyr, mennesker eller miljøet:
- Hippo har et stort utvalg i handlenett, mange i miljøvennlige materialer.
- Vegan Essentials har et stort utvalg av veganske produkter.
- Kinsarvik Naturkost har mange vegetarprodukter og veganske kroppspleieprodukter (som merket Jason) og økologisk kaffe og te.
- Friends Fairtrade selger kun produkter som er laget av mennesker som har gode arbeidsvilkår og som gis mulighet til sosial og økonomisk utvikling.
- Origins og L'Occitane har mange kroppspleieprodukter, og de tester ikke på dyr eller bruker animalske ingredienser (bortsett fra bivoks og honning i noen produkter).

Har du noen forslag, så setter jeg stor pris på tips!

torsdag 20. november 2008

Kanin

Jeg er så heldig å dele leilighet med to herlige personligheter av arten kanin. De er nysgjerrige, livlige, matglade og morsomme dyr og jeg er glad for at jeg får være deres venn. Men min kjærlighet for denne arten kommer ikke uten smerte. Kaninen er for meg kanskje det beste eksempelet på hvordan vi menneskedyr bruker og utnytter ikke-menneskelige dyr. Kaniner brukes til omtrent alt vi mennesker bruker dyr til.

Kaniner som kjæledyr
Kaniner er vanvittig søte, det er ikke til å komme bort ifra. Derfor er det kanskje ikke så rart at mange barn fascineres av dem og ønsker dem som kjæledyr. En kanin er verdt cirka 300 kroner av menneskenes penger, og de er lett tilgjengelige i en dyrebutikk nær deg. Resultatet er uunngåelig at kanin er et vanlig kjæledyr for yngre barn. De voksne overlater som regel stellet til barna, kaniner er jo ikke et dyr som krever mye. De er "burdyr". Barna har som regel ikke mer informasjon enn det dyrebutikken tilbyr og den informasjonen er som regel elendig. De ender ikke sjelden opp med å feilfôre kaninene til døde uvitende om hva som er riktig kosthold for en kanin. Unger synes jo også at kaninunger er noe av det søteste i verden (noe de jo også er) så de ender etterhvert med å sette kull på Snurre og Putte. Som en konsekvens er markedet for blandingskaniner mettet så det holder, og kaniner er lette å få tak i. Og dermed er ikke folk så nøye på hvordan de kvitter seg med dem. De slenges ut av biler, dumpes i skogen eller på campingplassen, og som regel dør de etter kort tid. De domestiserte kaninene er ikke skapt for er liv ute i naturen i Norge.

Kaniner som mat
Kaniner spises på jevn basis over hele landet, og også i resten av verden. Storoppdretterene har gjerne over hundre kaniner og de står i hvert sitt bur hele livet. De får sjelden komme ut og strekke på bena. De er heldige hvis de får ha aktivisering i buret som et lite hus eller en sittehylle. Og dette er i Norge. I land som USA er farmene sterkt industrialisert og samlebåndpreget og deres velferd er groteskt neglisert. De står gjerne to og to på nettingbunn og får kun mat i form av pellets som er spist opp på minutter. Resten av døgnet står de der og kan knapt røre på seg. Jeg har sett bilder fra amerikanske kaninfarmer som gjør meg kvalm. Anslagsvis spises ca. 22 750 000 kaniner med en antatt gjennomsnittsvekt på 4 kg per år i Norge (tall fra 2001).

Kaniner som klær
NOAH har skrevet en fin artikkel om hvordan kaniner som brukes i pelsproduksjon nærmest er glemt, selv av de mest ivrige pelsmotstanderne. De er stille, gresspisende dyr, milde vesener som ikke krever oppmerksomhet. De ligner ikke like mye på hunden som reven. Kaninpels er av en eller annen grunn mer akseptert enn rev- og minkpels. Hvorfor det? Noen argumenterer med at rovdyrene som brukes til pelsproduksjon har en mye større mangel på utløp for sine naturlige instinkter. For meg er det bare et eksempel på hvordan det forferdelige uttrykket "burdyr" har fått feste seg hos oss. Kaniner har lange kraftige bein og er skapt for å hoppe og løpe. De er huledyr og elsker derfor å grave seg huler og flytte og ommøblere hulen sin. Et lavt, nakent bur gir ikke utløp for disse behovene. De er ikke flokkdyr, men sosiale dyr. Allikevel er deres sosiale omgang redusert til fôringsrunden.

Vi skal heller ikke glemme alle angorakaninene som sitter i bur dag etter dag for at vi skal få myke gensere.

Kaniner som forskningsobjekter

Forsøkskanin er et vanlig begrep. Det er ikke tvil om kanin er et populært forskningsobjekt. Her kan du lese litt om hvordan kosmetikktesting foregår. Burene de bor i groteskt små, og de unødige testene medfører langvarig smerte.

Hva vi kan lære
Det smerter meg at disse milde og livslystne skapningene som jeg har blitt så glad i har så lav verdi at det nesten ikke finne noe vi mennesker ikke har funnet på å bruke dem til. De krever ikke høylytt respekt og omsorg. Deres byttedyrmentalitet gjør at de skjuler tegn på smerte og de biter ikke av deg hånda om du provoserer dem. De glefser ikke om du slår. De er avhengig av at mennesker taler deres sak, for de er ganske dårlige på å gjøre det selv. For min del er mitt forhold til kaninene mine tett knyttet opp til mitt forhold til hvordan mennesker bruker dyr. De har hjulpet meg å se at dyrene er misforstått, deres behov neglisjert og at de lider sterkt på grunn av oss. Men de har også hjulpet meg å se at alle dyr er individer fulle av personlighet og livsglede, at de er sosiale og danner meningsfulle sosiale bånd med både mennesker og dyr og at deres lykke og deres nytte av å leve ikke er noe mindre verdt enn min.

søndag 16. november 2008

Sirkus Agora konkurs

Sirkus Agora er konkurs, antatt på grunn av en tur til Island. Men man kan jo spørre seg om økonomien har gått litt dårlig i forkant også. Faktum er at publikum ikke strømmer til som før. NOAH har også skrevet om saken. Jeg er, naturlig nok, ikke lei meg for dette. Dyr på sirkus synes jeg er avskyelig. Det er noe veldig groteskt over mennesker som sitter og ler av elefanter som gjør unaturlige triks for ikke bli slått av pisken til treneren sin. Det skjærer meg i hjertet at lidelse blir forlystelse og det gjør meg kvalm at de som driver sirkus prøver å overbevise publikum om at dyra har det kjempebra. Men det virker faktisk som om dette begynner å bli en allmenn holdning hos folk, som reflekteres i Sirkus Agoras sviktende publikumstall.

søndag 9. november 2008

Meat is Murder

Tar en sang i dag, "Meat is Murder" av The Smiths/Morrissey. Den her er ganske eksplisitt og deprimerende, men det hindrer meg ikke i å like den.

The Smiths – Meat is Murder

Heifer whines could be human cries
Closer comes the screaming knife
This beautiful creature must die
This beautiful creature must die
A death for no reason
And death for no reason is murder

And the flesh you so fancifully fry
Is not succulent, tasty or kind
Its death for no reason
And death for no reason is murder

And the calf that you carve with a smile
Is murder
And the turkey you festively slice
Is murder
Do you know how animals die ?

Kitchen aromas arent very homely
Its not comforting, cheery or kind
Its sizzling blood and the unholy stench
Of murder

Its not natural, normal or kind
The flesh you so fancifully fry
The meat in your mouth
As you savour the flavour
Of murder

No, no, no, its murder
No, no, no, its murder
Oh ... and who hears when animals cry ?


Video med Morrissey:

lørdag 8. november 2008

The Lorax

Jeg har bestemt meg for å innføre en ny bloggkategori, poesi og sitater. Jeg liker å finne inspirasjon i bøker, dikt og kloke ord, så da tenkte jeg det kunne være fint å ha med noe av dette her i bloggen.

I denne posten vil jeg presentere The Lorax, av Dr. Seuss. The Lorax er en barnebok gitt ut i 1971. Selv om den er ment for barn har den allikevel et sterkt budskap om de negative konsekvensene av grådighet og viktigheten med å ta vare på miljøet. Og dette var lenge før Al Gore og gjengen begynte å snakke om at hvordan vi forvalter verden er i ferd med å ta knekken på miljøet. Hele teksten finner du her, og jeg skal i dette innlegget begrense meg til et utdrag som jeg synes har et budskap som er utrolig viktig, både for miljøet og for andre ting som er galt i verden.


UNLESS someone like you
cares a whole awful lot,
nothing is going to get better.
It's not.