Jeg har flyttet

Jeg har bestemt meg for å forlate blogspot og skamløst herme etter alle de som synes wordpress er bedre. Den nye bloggen finner du her. Mye av det samme, men litt nytt. Håper du vil følge meg videre!

Moralsk evolusjon

"Non-violence leads to the highest ethics, which is the goal of all evolution. Until we stop harming all other living beings, we are still savages."
Thomas A. Edison

Jeg snakker mye i bloggen her om respekt for andre arter for deres egen skyld. De har etter min mening egenverdi uavhengig av oss og fortjener ikke å behandles som våre slaver, eller våre ressurser som vi står fritt til å bruke. Men jeg er også opptatt av hva det å innlemme andre dyr i vårt moralske fellesskap vil si får vår egen art, for menneskeheten.

En tidlig indikasjon på antisosial personlighetsforstyrrelse (tidligere kalt psykopater eller sosiopater) er dyremishandling. Antisosiale store har mangler i evnen til empati, og det er logisk at dersom de først begynner å behandle dyr dårlig, er den neste terskelen å utnytte og være voldelige mot mennesker ikke så høy. Jeg synes dette er et tydelig tegn på at vår evne til å ha medfølelse med mennesker ikke er så separat fra det å ha medfølelse med dyr.

Hvilken betydning ville det ha for våre holdninger til andre menneskers lidelse og død dersom samfunnet stilte seg negative til å gjøre det samme mot ikke-menneskelige dyr? Jeg tror, som Edison, at det vil være et viktig skritt i vår moralske evolusjon. Hvis vi bruker vår evne til moralske betrakninger til å strebe etter et samfunn som ikke utnytter og dreper noen arter, tror jeg terskelen for å gjøre det samme med mennesker vil økes betraktelig.

"The greatness of a nation and its moral progress can be judged by the way its animals are treated"
Gandhi

Dette har lenge vært et av mine favorittsitater. Når vi behandler de aller aller svakeste i vårt samfunn, de stemmeløse, de forsvarsløse, de som legger all deres tillit i våre hender godt er jeg sikker på at det vil smitte over på våre holdninger til alle andre svakerestilte grupper.

"Auschwitz begins whenever someone looks at a slaughterhouse and thinks: they're only animals"
Theodor W. Adorno

Jeg studerer blant annet folkemord dette semesteret, og jeg klarer ikke la være å tenke at kjøttindustrien er dagens konsentrasjonsleire. Et vanlig begrep i folkemordlitteraturen er "dehumanisering", som innebærer at en gruppe blir sett på som nærmest umenneskelige, "som dyr". Å behandle mennesker "som dyr", hva betyr det? Det ligger implisitt her at det betyr å behandle noen ganske begredelig, det er ikke mange som vil kverulere på det. Allikevel ser det ut til at de fleste mener at dyrene i vårt samfunn behandles ganske godt. Det er noe som skurrer her.

Uansett, vi avslører en betydelig artssjåvinistisk holdning mot andre dyr, når vi mener at kun det at noen tilhører en annen art betyr at deres liv er vårt til å ta uten moralske kvaler. Jeg ser klare paraleller til rasisme, mannsjåvinisme og andre former for fordommer og diskriminering her. Vi nedgraderer et annet individs verdi fordi de tilhører en spesiell gruppe. De er ikke som oss. Dersom vi ikke hadde hatt den spesiesistiske holdningen til andre arter, tror jeg at skrittet mot rasisme og folkemord ville vært større enn det er i dag. Menneskeheten har i store deler av verden (men langt fra alle) tatt oppgjør med slaveri, kvinneundertrykkelse, diskriminering av relgiøse grupper og andre former for diskriminering. Det neste skrittet i menneskelig moralsk evolusjon, slik jeg ser det, er å innlemme andre arter i det fellesskapet av individer som fortjener rettigheter og å beskyttes mot systematisk utnytting og lidelse. Klarer vi det, tror jeg menneskeheten velger en vei som vil gagne ikke bare de vi deler planeten med, men også medlemmene av vår egen art, ved at respekten for et annet liv høynes og ved at terskelen for vold mot andre vil senkes.

Arne Næss har forlatt oss

Arne Næss, mannen som er grunnlegger av dypøkologien og som var med på forme Miljøpartiet det grønne, døde 12 januar. Han talte for respekt for naturen og alt levende, og forfektet det synes at mennesket ikke har noen verdimessig særstilling på planeten vår. Han er en mann jeg har stor respekt for, og jeg synes det er utrolig trist at vi mister en person som ham, men håper at hans tenkning har etterlatt et spor som bare vil gjøre stadig mer bemerket i tiden som kommer.

Når det gjør vondt å bry seg

Mange ønsker ikke høre om hvordan maten deres blir til. De kommer gjerne med responsen "nei det orker jeg ikke høre på". For da må de jo ta ansvar for hva de gjøre. Det er lettere enn å ta realiteten inn over seg. Når man derimot har tatt realiteten inn over seg, kan det ikke skje uten å føle en viss smerte.

Noen ganger er det tungt å bry seg om andre ikke-menneskelige individer. Deres lidelse er så ekstrem, deres verdi så lav og de fleste rundt deg bryr seg ikke spesielt mye. Mange krever respekt for sin kjøttspising, men jeg tror ikke de helt forstår hvor vondt det kan være å sitte i et rom hvor alle rundt deg gnager på hver sin døde kroppsdel. Ikke så mye fordi det er ekkelt, men fordi den ekstreme likegyldigheten er så skarp og ubehagelig.

Jeg opplevde nylig at noen sa til meg at de synes det var utrolig synd at kaninkjøtt ikke er mer tilgjengelig, og at det hadde vært supert om vi kunne "nyttegjøre" oss av alle de hjemløse kaninene her i landet ved å slakte dem. Denne personen visste mine etiske holdninger angående dyr og visste at mine kjære pelskledde familiemedlemmer er kaniner, hvor av en av dem er en omplasseringskanin. Jeg vet ikke om det var for å såre meg, eller om det bare var den ekstreme likegyldigheten som spilte inn, men det var uansett vondt for meg å høre sånt. Folk kan også begynne å snakke om hvordan de liker kylling, eller om alt det gode kjøttet de har spist i jula uten å egentlig skjønne at det går inn på meg.

Som regel prøver man å ikke vise klumpen i magen, for da blir man jo også latterliggjort. Et voksent menneske som synes "det er så fælt" at dyr dør liksom. Det er jo patetisk. Det kan få en til å føle seg ganske liten og dum. Jeg synes det er utrolig trist at sympati og empati skal møte slike nedlatende tilbakemeldinger. Man får også gjerne beskyldningen om det er respektløst å reagere på at andre spiser kjøtt. Det virker ikke helt som om de forstår at det ikke handler om at jeg vil diktere andres atferd, men om at jeg blir genuint lei meg, som jeg også blir når jeg leser om andre menneskers vonde skjebner. Å respektere uten forbehold ville bety å måtte late som om jeg har det bra når jeg ikke har det, samt å vise ganske liten respekt for dyrene som er de virkelige ofrene.

Men selv om man har svarte dager, føler jeg alltid at det er verdt det. For jeg er så uendelig glad for de nyansene det gir meg i mitt verdenssyn og fordi jeg selv ikke er en av dem som aktivt bidrar til utnyttelse av og drap på totalt uskyldige nydelige vesener.

Fisk

"Du spiser vel fisk?" er en frase vegetarianere hører om og om igjen. Det er mange som tror at fisk godt kan inngå i et vegetarisk kosthold. Hvorfor skjønner jeg ikke. Fisk er et dyr. Fiskekjøtt er kjøtt. Men uansett, mange mener at hvis du er veg*aner for dyrenes og miljøets skyld så er det ikke så farlig å spise fisk. Fisken lider liksom ikke så mye som de andre dyrene.

Folk flest vet lite om fisk. De er så annerledes fra oss at vi har vanskelig for å identifisere oss med dem eller ha medfølelse med dem. De er kalde, har et utrykksløst ansikt og de skriker ikke når de er redde. Men faktum er at fiskenes sanseapparat ligner pattedyrenes. Synet er bygget opp på samme måte. Laksefisk ser godt opptil omtrent ti meter. Fisk har god luktesans, som er nødvendig for at den skal kunne navigere. Hørselen er god, selv om fisk ikke kan høre lavfrekvente toner. Fisk har også evnen til å lære og huske. I forsøk kan enkelte arter lære å høre forskjell på musikksjangre som er så like at mennesker har problemer med å skille dem.

En overraskende vanlig fordom er at fisk ikke føler smerte. Men som alle virveldyr har fisk en velutviklet smerteledning fra kroppens vev via ryggmargen til hjernen, og dette apparatet har samme relative størrelse som hos pattedyr. Det er adaptivt å føle smerte, siden det er viktig å kunne unngå skadelige og potensielt dødelige ting. Selv om de ikke skriker når kroken henger i munnen på dem, eller når de får vekten av hundrevis av andre fisk over seg, eller når de sakte kveles på land så får de vondt. Fisk har kanskje den lengste og kjipeste døden av alle dyrene vi mennesker spiser.

I tillegg til dette er det stor grunn til å være skeptisk til fiskespising fra et velferdsmessig standpunkt når vi snakker om oppdrettsfisk. Når jeg sammenligner det med hvordan landbruksdyra har det så vil jeg si at fisken har det like ille, om ikke verre. Målet med fiskeoppdrett er å drive mest mulig effektivt, og da gjerne på bekostning av velferden. Myndighetene har også veldig vage bestemmelser rundt oppdrettsanlegg som gjør det lettere å la kostnadshensyn komme først. Det resulterer i at det er veldig mange fisk på et lite areal med vann. Voksne laks i vanlige merder har i gjennomsnitt volumet tilsvarende et badekar med vann til rådighet. Et badekar. Stress- og atferdsproblemer forårsaket av de unaturlige boforholdene er hverdagen til oppdrettsfiskene.

Deformiteter i ytre organer er et stadig vanligere problem. Årsakene antas å være bl.a. innavl, skader etter vaksinasjon eller håndtering og intensiv avl som har medført at skjelettet ikke utvikles fort nok i forhold til resten av fisken. Deformiteter i indre organer er også vanlig, som i hjertet. Forskning viser også at så mye som 80% av fiskene i et anlegg er blinde eller svaksynte. I tillegg sprer smittsomme sykdommer seg fort i vannet og fiskene er spesielt utsatt for sykdommer og parasitter. Jeg kunne fortsatt og fortsatt her, men du kan like gjerne lese mer i denne artikkelen om oppdrettsfisk: Fakta om oppdrettsfisk

Det er også slik at fiske gjerne går utover andre dyr enn akkurat de vi ønsker å få tak i. Colleen-Patrick Goudrau har en episode i podcasten sin som dreier seg om dette "Fish Consumption and By-Catch". Du kan lese om dette her. Dersom man ikke bryr seg så mye om fisken i seg selv kan man kanskje bry seg om delfinene, selene og skilpaddene som drepes og setter seg fast i undervannsnett.

I tillegg det ikke spesielt bra å spise fisk fra et miljømessig standpunkt. Trålere skraper havbunnen ren for det undersjøiske mangfoldet, overfiske setter økosystemene ute av balanse og oppdrettsanlegg sprer forurensing og sykdommer. Dette er noen fakta tatt fra wwf.no:

- En fjerdedel av verdens fiskebestander er idag utsatt for et sterkt overfiske, hvorav mange allerede har kollapset eller er under gjenoppbygging

- 90 % av de store fiskene, både artene og individene, har forsvunnet fra verdenshavene som følge av menneskers overfiske

- Flere av de økologisk og økonomisk viktigste fiskeartene i verden er nedfisket til et punkt hvor deres funksjon i økosystemet er ødelagt og fiskerier er stengt

- Miljøproblemer relatert til oppdrett er blant annet: oppdrett i sårbare områder, rømt fisk og introduserte arter, utarming av fiskebestander som brukes til fiskefôr, spredning av parasitter og sykdommer og forurensing av miljøet rundt anlegget (les mer på linken nedenfor)

Synes du fremdeles det ikke er så farlig å spise fisk?


Kilder:
WWF: Overfiske
WWF: Akvakultur
Compassionate Cooks: Fish Consumption and By-Catch
Dyrevernalliansen: Fakta om oppdrettsfisk
Dyrevernalliansen: Fisk og følelser

Jeg har blitt tagget

Jeg ble tagget av Samuel for en liten stund siden. Jeg var litt usikkker på om jeg gadd å følge opp, men siden Heidi (ikke-mennesker og samfunn) gjorde det kunne ikke jeg være noe dårligere :) Så her kommer 6 (u)interessante ting om meg selv (jeg dropper den siste regelen om å tagge videre):

1. Yndlingsboka mi er Ringenes Herre
2. Jeg hater sopp
3. Jeg har vært på Roskildefestivalen tre ganger (regn- og gjørmehelvete '07 ble nok min siste gang)
4. Da jeg var liten trodde jeg kosedyrene mine levde et hemmelig liv og våknet til live når jeg ikke var der
5. Edward Scissorhands synes jeg er den tristeste filmen jeg har sett (jeg satt og hulket da jeg så den første gang)
6. Jeg elsker flodsvin

Veganisme 2

Jeg skrev om veganisme tidligere i bloggen her og beskrev det som "et kosthold helt uten animalske produkter". Vel, det er egentlig ikke en spesielt god definisjon. Det er vel mer det man kan kalle "strikt vegetarisme". Veganisme går lenger enn kosthold. Det dreier seg om en boikott av alle dyreprodukter. I både klær, vaskemidler, kroppspleieprodukter, vesker, sko og lignende. Veganere bruker ikke ull, skinn eller silke og bruker ikke produkter som er testet på dyr eller inneholder animalske produkter. Det dreier seg om å eliminere de produktene dyrene lider for i hverdagen.

For meg blir veganisme mye mer knyttet opp mot dyrerettigheter enn vegetarisme. Vegetarisme kan ha mange årsaker, men veganisme dreier seg om et spesielt engasjement. Ingen dyreprodukter er godtatt. Og det er ikke veganpolitiet som bestemmer dette. Det er det veganere gladelig gjør for en viktig sak. I hvert fall er det slik for meg. Veganisme er en stor global boikottaksjon. Og stadig flere blir med.

Verdiene bak å velge et vegansk liv handler om sympati og empati med de ikkemenneskelige dyrene. Det handler om å avstå fra å støtte utnyttingen av dem og å ikke bidra til deres lidelse. Merk at det ikke bare er lidelsen som er i fokus. Bruken er minst like viktig, om ikke viktigere. Det er en protest mot å bruke dyr som redskap for våre mål, midler for vår nytelse. Dyrenes liv har egenverdi, de er ikke varer. De er ikke ting. Derfor bør de heller ikke behandles slik. Som slaver.

Det er mange som synes det høres skremmende ut å påta seg slike kriterier for hvilke ting man kan kjøpe og bruke. Det høres vanskelig og tidkrevende ut. Vanlige innvendinger er: det er dyrt/ingenting annet enn ull holder meg varm/det finnes ikke gode nok vintersko uten skinn/det finnes nesten ingen veganske kroppspleieprodukter der jeg bor/det er melk i alt. Dette synes jeg egentlig kun er trivielle unnskyldninger hvor det finnes løsninger for de som gidder. Jeg klarer meg fint jeg. Det er ikke alltid enkelt, men det er ingenting i forhold til hva de jeg gjør det for må igjennom. Deres lidelse, deres liv uten egenverdi er mye mye viktigere enn at jeg må bruke ekstra penger på shampo. Man lærer ikke å være veganer på dagen, det er noe som kommer. Ønsker man det nok finner man ut av det etterhvert. Det handler ikke om perfeksjon, det handler om et ønske om å delta på boikotten av dyreprodukter som en protest mot dyrenes manglende rettigheter. Og jeg synes det føles veldig bra å ta del i det.

Heltemodig hund

Jeg måtte bare dele denne artikkelen, for den grep meg virkelig. Det er ikke overraskende for meg å se at ikke-menneskelige dyr som oss mennesker kan føle kjærlighet til andre skapninger og forsøke å redde dem de er glade i, men det er alltid spesielt å se slike øyeblikk. Vi mennesker er ikke alene om å danne betydningsfulle sosiale bånd som gjør oss villig til å risikere livet for de som står oss nær.

Hvordan har livet som veganer vært til nå?

For to måneder siden bestemte jeg meg for å gå fra å være vegetarianer til å bli veganer. Jeg skrev selv om mine kvaler angående valget på bloggen her. Man kan trygt si at hittil har mine bekymringer vært ubegrunnet. Jeg var redd for at jeg skulle få et anstrengt forhold til mat, siden jeg måtte være mer påpasselig. Men det er bare dumt når jeg tenker på det nå. Man lærer seg jo hvilke ting man kan spise og hvilke ting man ikke kan spise. Det er ikke sånn at hver gang man går inn i butikken så starter man på scratch.

Jeg føler meg derimot mye bedre. Jeg elsker å være veganer! Det er utrolig deilig å kjenne på at man lever opp til en etisk standard man står for. Det føles befriende å boikotte de produktene som støtter de ikke-menneskelige dyrenes lidelse og utnyttingen av dem. Maten jeg lager er også herlig og det er gøy å lære seg nye oppskrifter. Jeg føler ikke at jeg har gitt opp noen ting, men at jeg har fått utrolig mye.

Jeg har allikevel ikke fått brynet meg noe særlig på det å spise ute på restaurant, noe som jeg fryktet ville bli vanskelig. Men jeg tar utfordringen med en positiv innstilling og får jeg ikke kjempegod mat ute på alteterrestauranter så er ikke det krise. Jeg mister litt matlysten når alle spiser dyr rundt meg uansett. Å spise hos familie og venner har jeg derimot fått prøvd og det har gått kjempefint. Jeg tar alltid med noe hvis ikke annet er avtalt, og gjerne ekstra til andre også. En kjempesnill venninne av meg, som ikke er veggis, lot meg til og med hjelpe til i bursdagen hennes og lage vegansk mat til alle sammen. Det var en veldig fin opplevelse. Både fordi hun stolte på meg og var så grei og siden alle var så positive til maten.

Så jeg sier det samme til meg selv, som da jeg gjorde da jeg kun var vegetarianer: Hvorfor gjorde jeg ikke dette før?

Gaver som er bra for planeten

Siden det nærmer seg jul og jeg ha begynt å fundere på hva jeg skal gi til mine nærmeste. Julen er ikke så viktig for meg fordi jeg ikke er kristen og ikke liker materialismen forbundet med jula. Men jeg synes det er hyggelig å glede mine nærmeste med gaver, spise god mat og tenne lys i mørket. Så i år skal prøve å kose meg i mørketiden på en mest mulig miljø- og dyrevennlig måte. Så da tenkte jeg at jeg kunne lage en oversikt her over gaver som er bra for dyrene, menneskene og miljøet, til hjelp for meg og andre som måtte være interessert.

Opplevelser
Miljøet trenger at vi forbruker mindre, derfor er opplevelser en ypperlig gave. De må ikke produseres og fraktes, og ender ikke opp på noen søppeldynge. Fine opplevelsesgaver kan være en godt planlagt tur i skogen eller fjellet, en kinotur, en billett til et teaterstykke eller en konsert.

Donasjoner til et veldedig formål
Jeg synes det er hyggelig å ha muligheten til å hjelpe de som har lite når vi koser oss med alt det gode vi har, eller hjelpe de som kjemper for viktige saker med å nå målene sine. Når man donerer i en annnens navn synes jeg man burde se an hva personen kunne tenke seg å støtte, men her er i hvert fall noen jeg hadde blitt glad for:
- Redd barna
- Peaceful Prarie Santuary
- Regnskogsfondet
- Compassionate Cooks

Noe jeg derimot ikke hadde blitt glad for, er om noen hadde donert en geit eller et annet dyr i mitt navn. Jeg har ikke noe imot at vi hjelper fattige og sultrammede med mat (tvert imot), men å gi et dyr som ikke har noen annen funksjon enn å utnyttes, drepes og spises er ikke noe jeg kan stå for. Det blir for meg å akseptere denne typen slaveri. Reklamen for Kirkens Nødhjelp hvor geita kommer på at det en god idé er å gi bort seg selv synes jeg er usmakelig.

Produkter fra veldedige organisasjoner
Hvis man har lyst til å gi en materiell ting, kan man velge en et produkt som gir inntekter til veldedige organsasjoner. Her er noen forslag:
- Kalender fra Dyrebeskyttelsen Oslo og Akerhus
- Kosedyr eller andre ting fra WWF
- Smykker fra Pilgrim hvor overskuddet går til leger uten grenser
- Kort, leker eller andre ting fra UNICEFs nettbutikk

Produkter som tar ekstra miljø-, menneske- eller dyrehensyn
Her er liste over noen butikker som har fine produkter som enten tar hensyn til dyr, mennesker eller miljøet:
- Hippo har et stort utvalg i handlenett, mange i miljøvennlige materialer.
- Vegan Essentials har et stort utvalg av veganske produkter.
- Kinsarvik Naturkost har mange vegetarprodukter og veganske kroppspleieprodukter (som merket Jason) og økologisk kaffe og te.
- Friends Fairtrade selger kun produkter som er laget av mennesker som har gode arbeidsvilkår og som gis mulighet til sosial og økonomisk utvikling.
- Origins og L'Occitane har mange kroppspleieprodukter, og de tester ikke på dyr eller bruker animalske ingredienser (bortsett fra bivoks og honning i noen produkter).

Har du noen forslag, så setter jeg stor pris på tips!

Kanin

Jeg er så heldig å dele leilighet med to herlige personligheter av arten kanin. De er nysgjerrige, livlige, matglade og morsomme dyr og jeg er glad for at jeg får være deres venn. Men min kjærlighet for denne arten kommer ikke uten smerte. Kaninen er for meg kanskje det beste eksempelet på hvordan vi menneskedyr bruker og utnytter ikke-menneskelige dyr. Kaniner brukes til omtrent alt vi mennesker bruker dyr til.

Kaniner som kjæledyr
Kaniner er vanvittig søte, det er ikke til å komme bort ifra. Derfor er det kanskje ikke så rart at mange barn fascineres av dem og ønsker dem som kjæledyr. En kanin er verdt cirka 300 kroner av menneskenes penger, og de er lett tilgjengelige i en dyrebutikk nær deg. Resultatet er uunngåelig at kanin er et vanlig kjæledyr for yngre barn. De voksne overlater som regel stellet til barna, kaniner er jo ikke et dyr som krever mye. De er "burdyr". Barna har som regel ikke mer informasjon enn det dyrebutikken tilbyr og den informasjonen er som regel elendig. De ender ikke sjelden opp med å feilfôre kaninene til døde uvitende om hva som er riktig kosthold for en kanin. Unger synes jo også at kaninunger er noe av det søteste i verden (noe de jo også er) så de ender etterhvert med å sette kull på Snurre og Putte. Som en konsekvens er markedet for blandingskaniner mettet så det holder, og kaniner er lette å få tak i. Og dermed er ikke folk så nøye på hvordan de kvitter seg med dem. De slenges ut av biler, dumpes i skogen eller på campingplassen, og som regel dør de etter kort tid. De domestiserte kaninene er ikke skapt for er liv ute i naturen i Norge.

Kaniner som mat
Kaniner spises på jevn basis over hele landet, og også i resten av verden. Storoppdretterene har gjerne over hundre kaniner og de står i hvert sitt bur hele livet. De får sjelden komme ut og strekke på bena. De er heldige hvis de får ha aktivisering i buret som et lite hus eller en sittehylle. Og dette er i Norge. I land som USA er farmene sterkt industrialisert og samlebåndpreget og deres velferd er groteskt neglisert. De står gjerne to og to på nettingbunn og får kun mat i form av pellets som er spist opp på minutter. Resten av døgnet står de der og kan knapt røre på seg. Jeg har sett bilder fra amerikanske kaninfarmer som gjør meg kvalm. Anslagsvis spises ca. 22 750 000 kaniner med en antatt gjennomsnittsvekt på 4 kg per år i Norge (tall fra 2001).

Kaniner som klær
NOAH har skrevet en fin artikkel om hvordan kaniner som brukes i pelsproduksjon nærmest er glemt, selv av de mest ivrige pelsmotstanderne. De er stille, gresspisende dyr, milde vesener som ikke krever oppmerksomhet. De ligner ikke like mye på hunden som reven. Kaninpels er av en eller annen grunn mer akseptert enn rev- og minkpels. Hvorfor det? Noen argumenterer med at rovdyrene som brukes til pelsproduksjon har en mye større mangel på utløp for sine naturlige instinkter. For meg er det bare et eksempel på hvordan det forferdelige uttrykket "burdyr" har fått feste seg hos oss. Kaniner har lange kraftige bein og er skapt for å hoppe og løpe. De er huledyr og elsker derfor å grave seg huler og flytte og ommøblere hulen sin. Et lavt, nakent bur gir ikke utløp for disse behovene. De er ikke flokkdyr, men sosiale dyr. Allikevel er deres sosiale omgang redusert til fôringsrunden.

Vi skal heller ikke glemme alle angorakaninene som sitter i bur dag etter dag for at vi skal få myke gensere.

Kaniner som forskningsobjekter
Forsøkskanin er et vanlig begrep. Det er ikke tvil om kanin er et populært forskningsobjekt. Her kan du lese litt om hvordan kosmetikktesting foregår. Burene de bor i groteskt små, og de unødige testene medfører langvarig smerte.

Hva vi kan lære
Det smerter meg at disse milde og livslystne skapningene som jeg har blitt så glad i har så lav verdi at det nesten ikke finne noe vi mennesker ikke har funnet på å bruke dem til. De krever ikke høylytt respekt og omsorg. Deres byttedyrmentalitet gjør at de skjuler tegn på smerte og de biter ikke av deg hånda om du provoserer dem. De glefser ikke om du slår. De er avhengig av at mennesker taler deres sak, for de er ganske dårlige på å gjøre det selv. For min del er mitt forhold til kaninene mine tett knyttet opp til mitt forhold til hvordan mennesker bruker dyr. De har hjulpet meg å se at dyrene er misforstått, deres behov neglisjert og at de lider sterkt på grunn av oss. Men de har også hjulpet meg å se at alle dyr er individer fulle av personlighet og livsglede, at de er sosiale og danner meningsfulle sosiale bånd med både mennesker og dyr og at deres lykke og deres nytte av å leve ikke er noe mindre verdt enn min.

Sirkus Agora konkurs

Sirkus Agora er konkurs, antatt på grunn av en tur til Island. Men man kan jo spørre seg om økonomien har gått litt dårlig i forkant også. Faktum er at publikum ikke strømmer til som før. NOAH har også skrevet om saken. Jeg er, naturlig nok, ikke lei meg for dette. Dyr på sirkus synes jeg er avskyelig. Det er noe veldig groteskt over mennesker som sitter og ler av elefanter som gjør unaturlige triks for ikke bli slått av pisken til treneren sin. Det skjærer meg i hjertet at lidelse blir forlystelse og det gjør meg kvalm at de som driver sirkus prøver å overbevise publikum om at dyra har det kjempebra. Men det virker faktisk som om dette begynner å bli en allmenn holdning hos folk, som reflekteres i Sirkus Agoras sviktende publikumstall.

Meat is Murder

Tar en sang i dag, "Meat is Murder" av The Smiths/Morrissey. Den her er ganske eksplisitt og deprimerende, men det hindrer meg ikke i å like den.

The Smiths – Meat is Murder

Heifer whines could be human cries
Closer comes the screaming knife
This beautiful creature must die
This beautiful creature must die
A death for no reason
And death for no reason is murder

And the flesh you so fancifully fry
Is not succulent, tasty or kind
Its death for no reason
And death for no reason is murder

And the calf that you carve with a smile
Is murder
And the turkey you festively slice
Is murder
Do you know how animals die ?

Kitchen aromas arent very homely
Its not comforting, cheery or kind
Its sizzling blood and the unholy stench
Of murder

Its not natural, normal or kind
The flesh you so fancifully fry
The meat in your mouth
As you savour the flavour
Of murder

No, no, no, its murder
No, no, no, its murder
Oh ... and who hears when animals cry ?

Video med Morrissey:

The Lorax

Jeg har bestemt meg for å innføre en ny bloggkategori, poesi og sitater. Jeg liker å finne inspirasjon i bøker, dikt og kloke ord, så da tenkte jeg det kunne være fint å ha med noe av dette her i bloggen.

I denne posten vil jeg presentere The Lorax, av Dr. Seuss. The Lorax er en barnebok gitt ut i 1971. Selv om den er ment for barn har den allikevel et sterkt budskap om de negative konsekvensene av grådighet og viktigheten med å ta vare på miljøet. Og dette var lenge før Al Gore og gjengen begynte å snakke om at hvordan vi forvalter verden er i ferd med å ta knekken på miljøet. Hele teksten finner du her, og jeg skal i dette innlegget begrense meg til et utdrag som jeg synes har et budskap som er utrolig viktig, både for miljøet og for andre ting som er galt i verden.


UNLESS someone like you
cares a whole awful lot,
nothing is going to get better.
It's not.

Rettigheter, det beste vern

Jeg har tidligere forklart forskjellen mellom rettighetsperspektivet og vernsperspektivet når det kommer til dyrehensyn. Jeg synes egentlig dette skillet er litt kunstig og jeg synes vernssiden har et misforstått syn på hva som trengs for at dyr skal ha det bra og hva det innebærer.

Hovedfokuset for vernssiden er at dyr skal ha det bra. De skal slippe å lide. Med dette som mål har de ikke noe imot at dyr utnyttes så lenge de lever et godt liv. Å spise kjøtt, egg og melk er i seg selv derfor ikke galt, det er lidelsen vi påfører dem som er galt. Jeg har problemer med dette standpunktet fordi jeg mener at dyr selvfølgelig har det enda bedre om de aldri drepes og aldri utnyttes, men ses på som liv med verdi i seg selv. Jeg tror at så lenge synet er at det er greit å utnytte dyr så vil veldig mange av dem lide, samme hvor strenge lovene er for dyrehold er. Dyr ses på som annenrangs og som ressurser, ikke som individer med livslyst og følelsesliv. Er det respekt? Hvis målet er at dyr har det best mulig, er ikke det ultimate målet at vi ikke dreper eller utnytter dem i det hele tatt? Det vil aldri være noen uhell med slakten, dersom ingen dyr slaktes. Ingen dyr vil dø i transport dersom vi ikke skal frakte mange av gangen til slaktehuset. Ingen dyr vil ha smertefulle sykdommer som resultat av avl dersom ingen skal avles opp for mat. Er ikke dette minst mulig lidelse? Er ikke dette det beste for dyrenes velferd?

Jeg er på rettighetssiden, men vern fra lidelse er allikevel noe jeg bryr meg veldig mye om. Jeg er bare sikker på at rettigheter er det beste vern.

Veganismens overflod

Mange tror at det å leve som vegetarianer og i hvert fall veganer og meget restriktivt. Men får gjerne spørsmålet "man hva spiser du da?". For meg er dette en merkelig oppfatning. Jeg føler meg jo overhodet ikke deprivert. Jeg ofrer meg ikke for saken min, slik mange har en oppfatning av. Jeg har bare rett og slett ikke lyst på de tingene jeg ikke spiser. Det hadde ikke gitt meg noe positivt å spise det i dag. Den maten jeg har lært å lage nå er den beste maten jeg noen gang har spist. Det mangler ikke på overflod av spennende grønnsaker, krydder og andre matvarer. Nå prøver jeg de tingene jeg ikke har tatt i før og det gir meg utrolig mange nye og gode smaksopplevelser. Jeg har gått glipp av så mye godt som alteter!

I tillegg så er den følelsen som følger med veg*anisme utrolig sterk og givende. Jeg lever i tråd med verdier jeg anser som meget verdifulle og jeg kan virkelig være glad i dyr, uten en hyklersk ettersmak. Å leve etter noe man tror sterkt på gir livet større mening og retning og livet mitt på andre plan føles også mer meningsfulle. Jeg får større lyst til å være et godt menneske mot andre rundt meg og hverdagens små gleder er det som teller for meg. Jeg har blitt adskillig mindre materialistisk og jeg har fått en større styrke til å fortelle andre hva jeg tror på på en tydelig og ærlig måte.

Alt i alt høres jeg vel ut som en nyfrelst. Men det er vel kanskje omtrent slik jeg føler det også.

Verdens vegandag!

I dag er det verdens vegandag! I dag blir det masse digg veganmat på meg. Gratulerer alle dere veganere, og alle dere som ikke er det, kanskje denne dagen kan være vegansk?

Noen tall

Lever Norges landbruksdyr på den idylliske lille gården vi ser presentert i reklame og historier? Og gjøres slakten med minimal lidelse påført dyret og med god kontroll? Her kommer noen tall fra "dyrevennlige" Norge som gjør det vanskelig for meg å se at dette overhodet er mulig :

Antall dyr som slaktes årlig: ca. 50 millioner (per 2003, landdyr)
Antall slakterier: ca 60 (2002)

Det er tydelig at samlebåndslakt er strengt nødvendig for å dekke etterspørselen her. La oss gjøre noen regnestykker.

50 millioner delt på 60 slakterier = 833 333 dyr som slaktes hvert år per slakteri i gjennomsnitt. Dette er mange dyr.

La oss si at slakteriene aldri har stengt og det drepes hver dag.

833 333 delt på 365 dager = 2283 dyr per dag

Siden slakteriene ikke er åpent hver dag er det reelle tallet enda høyere. Hvordan klarer man i det hele tatt å sørge for at ingen kyllinger skoldes levende eller at alle dyrene er bedøvet nok før de drepes? Hvordan klarer man å gjøre drap på samlebånd stressfritt? Svaret er: det går ikke.

Kilde: dyrevernalliansen

Spinatpasta

Spinat er inneholder mange vitaminer og mineraler, blant annet vitamin C, vitamin A og jern. Så dette er en grønnsak det er lurt å spise ofte. Denne oppskriften er både sunn, god og tar ikke lang tid å lage. Du trenger (til to personer):

250 g pasta (bruk f.eks. penne eller fusilli)
150 g spinat
1/2 dl olje
1/2 løk, finhakket
1 fedd hvitløk, finhakket
1 chili, finhakket (kan sløyfes)
Pinjekjerner (mengde etter preferanse)
Salt
Pepper

Ha pastaen i kokende vann og kok så lenge som anvist på pakken. Ha oljen, løken og hvitløken i en kjele og la det frese til løken har blitt myk. Ha deretter i spinaten og chili. La det stå på middels varme mens du rører det sammen i noen minutter. Salte og pepre etter smak. Når pastaen er ferdig blander du det hele sammen, drysser pinjekjerner over og serverer.

Å fortelle din sannhet

Colleen Patrick Goudreau snakker ofte om det å fortelle din sannhet, "speak your truth", når man snakker med andre om hvorfor man er vegetarianer eller veganer. Det innebærer at istedet for å sitte og holde kjeft og ha som mål å ikke utfordre eller støte noen så forteller man den virkelige sannheten om hvorfor man ikke spiser dyr. Man forteller de grusomme tingene dyrene er utsatt for, hvor stor belastning det er på planeten og hvor helsebringene det kan være å droppe animalske produkter. Man sier det klart og tydelig og uten skam.

Generelt tror jeg veg*anere går mye på eggeskall rundt folk. De vil ikke utfordre andres syn på hva som er mat og hva som ikke bør være mat, fordi de er redde for å fremstå som arrogante eller ekstemister uten respekt for andres standpunkter. Slik jeg ser det er dette ganske synd. Å være veganer eller vegetarianer er noe man burde være stolte av og noe man burde snakke om, slik at flere får tenkt igjennom sitt forhold til det de spiser. Man får høre at dette er å misjonere eller at man ikke har respekt for andres "valg" av å spise kjøtt og animalske produkter. Jeg ser på det som informasjonsarbeid på vegne av planeten og de ikke-menneskelige dyrene. Det er mange som ikke har peiling på konsekvensene av kjøttspising eller som aldri har tenkt gjennom det. Så at jeg informerer og prater om det kan gjøre at noen kanskje ser ting på en litt ny måte. Jeg synes igrunnen det er arrogant å anta at andre mennesker overhodet ikke har potensiale til å tenke gjennom sine praksiser og ta et tydelig etisk standpunkt på grunn av det. Men har jeg ikke respekt for de som velger å spise kjøtt? Jeg legger ikke mennesker til hat fordi de ikke blir veganere. De fleste i mitt liv er ikke veggiser, men jeg er glad i dem allikevel og jeg respekterer dem som personer. Men kan jeg stilltiende respektere det faktum at deres konsum av dyrekropper medfører lidelse? Nei. Derfor vil jeg ikke holde kjeft.

Jeg har nok hittil ikke vært så flink til å si det jeg ønsker å si. Men jeg lærer og finner bedre og bedre måter å ordlegge meg på. Det finnes selvfølgelig tid og sted for alt, men hvis noen spør vil jeg svare. Og jeg vil fortelle min sannhet.