Jeg har flyttet

Jeg har bestemt meg for å forlate blogspot og skamløst herme etter alle de som synes wordpress er bedre. Den nye bloggen finner du her. Mye av det samme, men litt nytt. Håper du vil følge meg videre!

Moralsk evolusjon

"Non-violence leads to the highest ethics, which is the goal of all evolution. Until we stop harming all other living beings, we are still savages."
Thomas A. Edison

Jeg snakker mye i bloggen her om respekt for andre arter for deres egen skyld. De har etter min mening egenverdi uavhengig av oss og fortjener ikke å behandles som våre slaver, eller våre ressurser som vi står fritt til å bruke. Men jeg er også opptatt av hva det å innlemme andre dyr i vårt moralske fellesskap vil si får vår egen art, for menneskeheten.

En tidlig indikasjon på antisosial personlighetsforstyrrelse (tidligere kalt psykopater eller sosiopater) er dyremishandling. Antisosiale store har mangler i evnen til empati, og det er logisk at dersom de først begynner å behandle dyr dårlig, er den neste terskelen å utnytte og være voldelige mot mennesker ikke så høy. Jeg synes dette er et tydelig tegn på at vår evne til å ha medfølelse med mennesker ikke er så separat fra det å ha medfølelse med dyr.

Hvilken betydning ville det ha for våre holdninger til andre menneskers lidelse og død dersom samfunnet stilte seg negative til å gjøre det samme mot ikke-menneskelige dyr? Jeg tror, som Edison, at det vil være et viktig skritt i vår moralske evolusjon. Hvis vi bruker vår evne til moralske betrakninger til å strebe etter et samfunn som ikke utnytter og dreper noen arter, tror jeg terskelen for å gjøre det samme med mennesker vil økes betraktelig.

"The greatness of a nation and its moral progress can be judged by the way its animals are treated"
Gandhi

Dette har lenge vært et av mine favorittsitater. Når vi behandler de aller aller svakeste i vårt samfunn, de stemmeløse, de forsvarsløse, de som legger all deres tillit i våre hender godt er jeg sikker på at det vil smitte over på våre holdninger til alle andre svakerestilte grupper.

"Auschwitz begins whenever someone looks at a slaughterhouse and thinks: they're only animals"
Theodor W. Adorno

Jeg studerer blant annet folkemord dette semesteret, og jeg klarer ikke la være å tenke at kjøttindustrien er dagens konsentrasjonsleire. Et vanlig begrep i folkemordlitteraturen er "dehumanisering", som innebærer at en gruppe blir sett på som nærmest umenneskelige, "som dyr". Å behandle mennesker "som dyr", hva betyr det? Det ligger implisitt her at det betyr å behandle noen ganske begredelig, det er ikke mange som vil kverulere på det. Allikevel ser det ut til at de fleste mener at dyrene i vårt samfunn behandles ganske godt. Det er noe som skurrer her.

Uansett, vi avslører en betydelig artssjåvinistisk holdning mot andre dyr, når vi mener at kun det at noen tilhører en annen art betyr at deres liv er vårt til å ta uten moralske kvaler. Jeg ser klare paraleller til rasisme, mannsjåvinisme og andre former for fordommer og diskriminering her. Vi nedgraderer et annet individs verdi fordi de tilhører en spesiell gruppe. De er ikke som oss. Dersom vi ikke hadde hatt den spesiesistiske holdningen til andre arter, tror jeg at skrittet mot rasisme og folkemord ville vært større enn det er i dag. Menneskeheten har i store deler av verden (men langt fra alle) tatt oppgjør med slaveri, kvinneundertrykkelse, diskriminering av relgiøse grupper og andre former for diskriminering. Det neste skrittet i menneskelig moralsk evolusjon, slik jeg ser det, er å innlemme andre arter i det fellesskapet av individer som fortjener rettigheter og å beskyttes mot systematisk utnytting og lidelse. Klarer vi det, tror jeg menneskeheten velger en vei som vil gagne ikke bare de vi deler planeten med, men også medlemmene av vår egen art, ved at respekten for et annet liv høynes og ved at terskelen for vold mot andre vil senkes.

Arne Næss har forlatt oss

Arne Næss, mannen som er grunnlegger av dypøkologien og som var med på forme Miljøpartiet det grønne, døde 12 januar. Han talte for respekt for naturen og alt levende, og forfektet det synes at mennesket ikke har noen verdimessig særstilling på planeten vår. Han er en mann jeg har stor respekt for, og jeg synes det er utrolig trist at vi mister en person som ham, men håper at hans tenkning har etterlatt et spor som bare vil gjøre stadig mer bemerket i tiden som kommer.

Når det gjør vondt å bry seg

Mange ønsker ikke høre om hvordan maten deres blir til. De kommer gjerne med responsen "nei det orker jeg ikke høre på". For da må de jo ta ansvar for hva de gjøre. Det er lettere enn å ta realiteten inn over seg. Når man derimot har tatt realiteten inn over seg, kan det ikke skje uten å føle en viss smerte.

Noen ganger er det tungt å bry seg om andre ikke-menneskelige individer. Deres lidelse er så ekstrem, deres verdi så lav og de fleste rundt deg bryr seg ikke spesielt mye. Mange krever respekt for sin kjøttspising, men jeg tror ikke de helt forstår hvor vondt det kan være å sitte i et rom hvor alle rundt deg gnager på hver sin døde kroppsdel. Ikke så mye fordi det er ekkelt, men fordi den ekstreme likegyldigheten er så skarp og ubehagelig.

Jeg opplevde nylig at noen sa til meg at de synes det var utrolig synd at kaninkjøtt ikke er mer tilgjengelig, og at det hadde vært supert om vi kunne "nyttegjøre" oss av alle de hjemløse kaninene her i landet ved å slakte dem. Denne personen visste mine etiske holdninger angående dyr og visste at mine kjære pelskledde familiemedlemmer er kaniner, hvor av en av dem er en omplasseringskanin. Jeg vet ikke om det var for å såre meg, eller om det bare var den ekstreme likegyldigheten som spilte inn, men det var uansett vondt for meg å høre sånt. Folk kan også begynne å snakke om hvordan de liker kylling, eller om alt det gode kjøttet de har spist i jula uten å egentlig skjønne at det går inn på meg.

Som regel prøver man å ikke vise klumpen i magen, for da blir man jo også latterliggjort. Et voksent menneske som synes "det er så fælt" at dyr dør liksom. Det er jo patetisk. Det kan få en til å føle seg ganske liten og dum. Jeg synes det er utrolig trist at sympati og empati skal møte slike nedlatende tilbakemeldinger. Man får også gjerne beskyldningen om det er respektløst å reagere på at andre spiser kjøtt. Det virker ikke helt som om de forstår at det ikke handler om at jeg vil diktere andres atferd, men om at jeg blir genuint lei meg, som jeg også blir når jeg leser om andre menneskers vonde skjebner. Å respektere uten forbehold ville bety å måtte late som om jeg har det bra når jeg ikke har det, samt å vise ganske liten respekt for dyrene som er de virkelige ofrene.

Men selv om man har svarte dager, føler jeg alltid at det er verdt det. For jeg er så uendelig glad for de nyansene det gir meg i mitt verdenssyn og fordi jeg selv ikke er en av dem som aktivt bidrar til utnyttelse av og drap på totalt uskyldige nydelige vesener.

Fisk

"Du spiser vel fisk?" er en frase vegetarianere hører om og om igjen. Det er mange som tror at fisk godt kan inngå i et vegetarisk kosthold. Hvorfor skjønner jeg ikke. Fisk er et dyr. Fiskekjøtt er kjøtt. Men uansett, mange mener at hvis du er veg*aner for dyrenes og miljøets skyld så er det ikke så farlig å spise fisk. Fisken lider liksom ikke så mye som de andre dyrene.

Folk flest vet lite om fisk. De er så annerledes fra oss at vi har vanskelig for å identifisere oss med dem eller ha medfølelse med dem. De er kalde, har et utrykksløst ansikt og de skriker ikke når de er redde. Men faktum er at fiskenes sanseapparat ligner pattedyrenes. Synet er bygget opp på samme måte. Laksefisk ser godt opptil omtrent ti meter. Fisk har god luktesans, som er nødvendig for at den skal kunne navigere. Hørselen er god, selv om fisk ikke kan høre lavfrekvente toner. Fisk har også evnen til å lære og huske. I forsøk kan enkelte arter lære å høre forskjell på musikksjangre som er så like at mennesker har problemer med å skille dem.

En overraskende vanlig fordom er at fisk ikke føler smerte. Men som alle virveldyr har fisk en velutviklet smerteledning fra kroppens vev via ryggmargen til hjernen, og dette apparatet har samme relative størrelse som hos pattedyr. Det er adaptivt å føle smerte, siden det er viktig å kunne unngå skadelige og potensielt dødelige ting. Selv om de ikke skriker når kroken henger i munnen på dem, eller når de får vekten av hundrevis av andre fisk over seg, eller når de sakte kveles på land så får de vondt. Fisk har kanskje den lengste og kjipeste døden av alle dyrene vi mennesker spiser.

I tillegg til dette er det stor grunn til å være skeptisk til fiskespising fra et velferdsmessig standpunkt når vi snakker om oppdrettsfisk. Når jeg sammenligner det med hvordan landbruksdyra har det så vil jeg si at fisken har det like ille, om ikke verre. Målet med fiskeoppdrett er å drive mest mulig effektivt, og da gjerne på bekostning av velferden. Myndighetene har også veldig vage bestemmelser rundt oppdrettsanlegg som gjør det lettere å la kostnadshensyn komme først. Det resulterer i at det er veldig mange fisk på et lite areal med vann. Voksne laks i vanlige merder har i gjennomsnitt volumet tilsvarende et badekar med vann til rådighet. Et badekar. Stress- og atferdsproblemer forårsaket av de unaturlige boforholdene er hverdagen til oppdrettsfiskene.

Deformiteter i ytre organer er et stadig vanligere problem. Årsakene antas å være bl.a. innavl, skader etter vaksinasjon eller håndtering og intensiv avl som har medført at skjelettet ikke utvikles fort nok i forhold til resten av fisken. Deformiteter i indre organer er også vanlig, som i hjertet. Forskning viser også at så mye som 80% av fiskene i et anlegg er blinde eller svaksynte. I tillegg sprer smittsomme sykdommer seg fort i vannet og fiskene er spesielt utsatt for sykdommer og parasitter. Jeg kunne fortsatt og fortsatt her, men du kan like gjerne lese mer i denne artikkelen om oppdrettsfisk: Fakta om oppdrettsfisk

Det er også slik at fiske gjerne går utover andre dyr enn akkurat de vi ønsker å få tak i. Colleen-Patrick Goudrau har en episode i podcasten sin som dreier seg om dette "Fish Consumption and By-Catch". Du kan lese om dette her. Dersom man ikke bryr seg så mye om fisken i seg selv kan man kanskje bry seg om delfinene, selene og skilpaddene som drepes og setter seg fast i undervannsnett.

I tillegg det ikke spesielt bra å spise fisk fra et miljømessig standpunkt. Trålere skraper havbunnen ren for det undersjøiske mangfoldet, overfiske setter økosystemene ute av balanse og oppdrettsanlegg sprer forurensing og sykdommer. Dette er noen fakta tatt fra wwf.no:

- En fjerdedel av verdens fiskebestander er idag utsatt for et sterkt overfiske, hvorav mange allerede har kollapset eller er under gjenoppbygging

- 90 % av de store fiskene, både artene og individene, har forsvunnet fra verdenshavene som følge av menneskers overfiske

- Flere av de økologisk og økonomisk viktigste fiskeartene i verden er nedfisket til et punkt hvor deres funksjon i økosystemet er ødelagt og fiskerier er stengt

- Miljøproblemer relatert til oppdrett er blant annet: oppdrett i sårbare områder, rømt fisk og introduserte arter, utarming av fiskebestander som brukes til fiskefôr, spredning av parasitter og sykdommer og forurensing av miljøet rundt anlegget (les mer på linken nedenfor)

Synes du fremdeles det ikke er så farlig å spise fisk?


Kilder:
WWF: Overfiske
WWF: Akvakultur
Compassionate Cooks: Fish Consumption and By-Catch
Dyrevernalliansen: Fakta om oppdrettsfisk
Dyrevernalliansen: Fisk og følelser