"Non-violence leads to the highest ethics, which is the goal of all evolution. Until we stop harming all other living beings, we are still savages."
Thomas A. Edison
Jeg snakker mye i bloggen her om respekt for andre arter for deres egen skyld. De har etter min mening egenverdi uavhengig av oss og fortjener ikke å behandles som våre slaver, eller våre ressurser som vi står fritt til å bruke. Men jeg er også opptatt av hva det å innlemme andre dyr i vårt moralske fellesskap vil si får vår egen art, for menneskeheten.
En tidlig indikasjon på antisosial personlighetsforstyrrelse (tidligere kalt psykopater eller sosiopater) er dyremishandling. Antisosiale store har mangler i evnen til empati, og det er logisk at dersom de først begynner å behandle dyr dårlig, er den neste terskelen å utnytte og være voldelige mot mennesker ikke så høy. Jeg synes dette er et tydelig tegn på at vår evne til å ha medfølelse med mennesker ikke er så separat fra det å ha medfølelse med dyr.
Hvilken betydning ville det ha for våre holdninger til andre menneskers lidelse og død dersom samfunnet stilte seg negative til å gjøre det samme mot ikke-menneskelige dyr? Jeg tror, som Edison, at det vil være et viktig skritt i vår moralske evolusjon. Hvis vi bruker vår evne til moralske betrakninger til å strebe etter et samfunn som ikke utnytter og dreper noen arter, tror jeg terskelen for å gjøre det samme med mennesker vil økes betraktelig.
"The greatness of a nation and its moral progress can be judged by the way its animals are treated"
Gandhi
Dette har lenge vært et av mine favorittsitater. Når vi behandler de aller aller svakeste i vårt samfunn, de stemmeløse, de forsvarsløse, de som legger all deres tillit i våre hender godt er jeg sikker på at det vil smitte over på våre holdninger til alle andre svakerestilte grupper.
"Auschwitz begins whenever someone looks at a slaughterhouse and thinks: they're only animals"
Theodor W. Adorno
Jeg studerer blant annet folkemord dette semesteret, og jeg klarer ikke la være å tenke at kjøttindustrien er dagens konsentrasjonsleire. Et vanlig begrep i folkemordlitteraturen er "dehumanisering", som innebærer at en gruppe blir sett på som nærmest umenneskelige, "som dyr". Å behandle mennesker "som dyr", hva betyr det? Det ligger implisitt her at det betyr å behandle noen ganske begredelig, det er ikke mange som vil kverulere på det. Allikevel ser det ut til at de fleste mener at dyrene i vårt samfunn behandles ganske godt. Det er noe som skurrer her.
Uansett, vi avslører en betydelig artssjåvinistisk holdning mot andre dyr, når vi mener at kun det at noen tilhører en annen art betyr at deres liv er vårt til å ta uten moralske kvaler. Jeg ser klare paraleller til rasisme, mannsjåvinisme og andre former for fordommer og diskriminering her. Vi nedgraderer et annet individs verdi fordi de tilhører en spesiell gruppe. De er ikke som oss. Dersom vi ikke hadde hatt den spesiesistiske holdningen til andre arter, tror jeg at skrittet mot rasisme og folkemord ville vært større enn det er i dag. Menneskeheten har i store deler av verden (men langt fra alle) tatt oppgjør med slaveri, kvinneundertrykkelse, diskriminering av relgiøse grupper og andre former for diskriminering. Det neste skrittet i menneskelig moralsk evolusjon, slik jeg ser det, er å innlemme andre arter i det fellesskapet av individer som fortjener rettigheter og å beskyttes mot systematisk utnytting og lidelse. Klarer vi det, tror jeg menneskeheten velger en vei som vil gagne ikke bare de vi deler planeten med, men også medlemmene av vår egen art, ved at respekten for et annet liv høynes og ved at terskelen for vold mot andre vil senkes.
Pablo's Gift
for 9 år siden