Når det gjør vondt å bry seg

Mange ønsker ikke høre om hvordan maten deres blir til. De kommer gjerne med responsen "nei det orker jeg ikke høre på". For da må de jo ta ansvar for hva de gjøre. Det er lettere enn å ta realiteten inn over seg. Når man derimot har tatt realiteten inn over seg, kan det ikke skje uten å føle en viss smerte.

Noen ganger er det tungt å bry seg om andre ikke-menneskelige individer. Deres lidelse er så ekstrem, deres verdi så lav og de fleste rundt deg bryr seg ikke spesielt mye. Mange krever respekt for sin kjøttspising, men jeg tror ikke de helt forstår hvor vondt det kan være å sitte i et rom hvor alle rundt deg gnager på hver sin døde kroppsdel. Ikke så mye fordi det er ekkelt, men fordi den ekstreme likegyldigheten er så skarp og ubehagelig.

Jeg opplevde nylig at noen sa til meg at de synes det var utrolig synd at kaninkjøtt ikke er mer tilgjengelig, og at det hadde vært supert om vi kunne "nyttegjøre" oss av alle de hjemløse kaninene her i landet ved å slakte dem. Denne personen visste mine etiske holdninger angående dyr og visste at mine kjære pelskledde familiemedlemmer er kaniner, hvor av en av dem er en omplasseringskanin. Jeg vet ikke om det var for å såre meg, eller om det bare var den ekstreme likegyldigheten som spilte inn, men det var uansett vondt for meg å høre sånt. Folk kan også begynne å snakke om hvordan de liker kylling, eller om alt det gode kjøttet de har spist i jula uten å egentlig skjønne at det går inn på meg.

Som regel prøver man å ikke vise klumpen i magen, for da blir man jo også latterliggjort. Et voksent menneske som synes "det er så fælt" at dyr dør liksom. Det er jo patetisk. Det kan få en til å føle seg ganske liten og dum. Jeg synes det er utrolig trist at sympati og empati skal møte slike nedlatende tilbakemeldinger. Man får også gjerne beskyldningen om det er respektløst å reagere på at andre spiser kjøtt. Det virker ikke helt som om de forstår at det ikke handler om at jeg vil diktere andres atferd, men om at jeg blir genuint lei meg, som jeg også blir når jeg leser om andre menneskers vonde skjebner. Å respektere uten forbehold ville bety å måtte late som om jeg har det bra når jeg ikke har det, samt å vise ganske liten respekt for dyrene som er de virkelige ofrene.

Men selv om man har svarte dager, føler jeg alltid at det er verdt det. For jeg er så uendelig glad for de nyansene det gir meg i mitt verdenssyn og fordi jeg selv ikke er en av dem som aktivt bidrar til utnyttelse av og drap på totalt uskyldige nydelige vesener.