Et syn som begynner å irritere meg i stadig større grad er det syn at mennesket skal stå i sentrum i våre avgjørelser rundt dyr og miljø. Dette synet kalles antroposentrisme. Mange som taler for å ta vare på jorda, gjør det med det utgangspunkt at jorda er vår, vi eier alle dens ressurser. Vi har en rett til å utnytte planetens ressurser slik vi ønsker, vi må bare gjøre det innenfor rimelighetens grenser. Det er bedre enn det synet at vi ikke har noen plikt overfor planeten i det hele tatt, men jeg misliker at det er menneskets behov som er fokusområdet. Natur, planter og dyr er underlagt oss med rette.
Begrepet bærekraftig utvikling bygger på antroposentrisme. Med dette synes følger tre vilkår: (1) ingen mennesker utnytter andre, (2) alle får en mulighet til å dekke grunnleggende behov og (3) ingen skaffer seg mer enn de trenger enn de trenger for å dekke grunnleggende behov på en måte som kommer i veien for andres behovsdekning. Har man kun mennesker i fokus virker dette som en teori som taler for omtanke og deling av goder. Men har men resten av verden i fokus også, gjennom dyra for eksempel ser man at de er helt neglisjert. Det setter grenser for bruk av naturressurser, men naturen og dyra har ingen verdi i seg selv. Kjernen er at vi skal gjøre planeten beboelig for mennesker, nålevende såvel som fremtidige.
Noen, og disse er nok i sterkt mindretall, taler for en økologisk etikk. Arne Næss er en av disse. Det grunnleggende premisset er at mennesker ikke skiller seg fra andre deler av naturen når det gjelder moralsk status. Her er det like viktig for mennesker som for dyr, planter, fjell og elver får utvikle og utfolde seg. Uberørt natur har en verdi i seg selv. Det er galt å utnytte naturen når det fører til goder vi kan klare oss uten. Man kan si at det er økologisk egalitarisme. Vi mennesker blir plassert i et fellesskap med alt som eksisterer. Vi er er ikke på toppen av et hirerarki. Det følger allikevel at mennesker og dyr kan bruke naturen for nøvendige ting. Jakt er for eksempel ikke nødvendigvis galt. Men naturen skal ikke utnyttes for unødige formål. For meg følger det at for oss mennesker blir å spise kjøtt følgelig blir galt,selv om det er fra jakt. Vi trenger det jo ikke.
Tanken om at mennesket er del av et fellesskap tiltaler meg. Vi har ingen egenskaper som gjør at livene våre har større verdi enn livet til en gris eller elg. Jeg har kanskje litt vanskeligere for å se at dyr og menneskers liv er på lik linje med et tre, men jeg er allikevel med på tanken om at naturen i ikke bør utnyttes unødvendig. Og ønsker man å spare flest mulig planter, lønner det seg jo faktisk å spise bare planter, siden så mye energi forsvinner i hvert næringsledd. Kanskje vil menneskedyrene etterhvert forstå at vi bare er en del av planeten, som alle andre dyr?
Kilde: Malnes og Midgard, politisk tenkning, Kap, 19: Mennesker og natur - fra bærekraftig utvikling til økologisk etikk
2 kommentarer:
Det er jo litt ulike meninger rundt det med å likestille dyr og planter ift. verdi. De fleste i dypøkologien vil si at det å sette dem likt i utgangspunktet bare betyr å respektere alle livsformer på deres premisser. Noen tolker imidlertid dette som at vi bør vegre oss like mye for å hugge ned et tre som å drepe et dyr, men i fravær av forskning som viser at trær er sansende blir det litt søkt - i hvert fall i mitt hode.
Uansett, det å sette noen likt ift. verdi og plass på jorda, betyr ikke at vi må føle like sterkt for alle; Det at man i en brennende bygning kanskje redder et menneskebarn framfor en hundevalp betyr ikke at man mener valpen er mindre verdt, på samme måte som det å redde et menneskebarn framfor ei gammel dame ikke betyr at man ikke verdsetter og respekterer de eldre. Fordi vi lever er vi nødt til å velge noen framfor andre, som at vi velger vårt eget liv framfor plantenes når vi spiser dem. Uansett, i det perspektivet er det ikke så vanskelig å se at alle livsformer er av like stor verdi og kan sidestilles. Alle har jo tross alt en viktig plass i økosystemet.
Jeg er enig at det blir litt søkt. Det går an å vurdere noen egenskaper som viktige nok til at det bør prioriteres over andre. I forhold til mennesker og dyr så blir ikke forskjellsbehandlingen begrunnet ut i fra relevante egenskaper (jmf spesiesisme), men en forskjellbehandling ut ifra evne til å føle smerte er jo høyst relevant. Men hvor forenelig det er med økologi vet jeg ikke.
Økologien taler jo også for at man skal kunne bruke naturen når man trenger den, så det er jo ikke galt å spise planter da vi må spise noe. Hvor nødvendig det er å kutte ned trær for å lage parkeringsplass blir jo noe annet igjen.
Uansett synes jeg økologisk etikk er spennende og har mange veldig gode poenger.
Legg inn en kommentar