Veganismens overflod

Mange tror at det å leve som vegetarianer og i hvert fall veganer og meget restriktivt. Men får gjerne spørsmålet "man hva spiser du da?". For meg er dette en merkelig oppfatning. Jeg føler meg jo overhodet ikke deprivert. Jeg ofrer meg ikke for saken min, slik mange har en oppfatning av. Jeg har bare rett og slett ikke lyst på de tingene jeg ikke spiser. Det hadde ikke gitt meg noe positivt å spise det i dag. Den maten jeg har lært å lage nå er den beste maten jeg noen gang har spist. Det mangler ikke på overflod av spennende grønnsaker, krydder og andre matvarer. Nå prøver jeg de tingene jeg ikke har tatt i før og det gir meg utrolig mange nye og gode smaksopplevelser. Jeg har gått glipp av så mye godt som alteter!

I tillegg så er den følelsen som følger med veg*anisme utrolig sterk og givende. Jeg lever i tråd med verdier jeg anser som meget verdifulle og jeg kan virkelig være glad i dyr, uten en hyklersk ettersmak. Å leve etter noe man tror sterkt på gir livet større mening og retning og livet mitt på andre plan føles også mer meningsfulle. Jeg får større lyst til å være et godt menneske mot andre rundt meg og hverdagens små gleder er det som teller for meg. Jeg har blitt adskillig mindre materialistisk og jeg har fått en større styrke til å fortelle andre hva jeg tror på på en tydelig og ærlig måte.

Alt i alt høres jeg vel ut som en nyfrelst. Men det er vel kanskje omtrent slik jeg føler det også.