Kanin

Jeg er så heldig å dele leilighet med to herlige personligheter av arten kanin. De er nysgjerrige, livlige, matglade og morsomme dyr og jeg er glad for at jeg får være deres venn. Men min kjærlighet for denne arten kommer ikke uten smerte. Kaninen er for meg kanskje det beste eksempelet på hvordan vi menneskedyr bruker og utnytter ikke-menneskelige dyr. Kaniner brukes til omtrent alt vi mennesker bruker dyr til.

Kaniner som kjæledyr
Kaniner er vanvittig søte, det er ikke til å komme bort ifra. Derfor er det kanskje ikke så rart at mange barn fascineres av dem og ønsker dem som kjæledyr. En kanin er verdt cirka 300 kroner av menneskenes penger, og de er lett tilgjengelige i en dyrebutikk nær deg. Resultatet er uunngåelig at kanin er et vanlig kjæledyr for yngre barn. De voksne overlater som regel stellet til barna, kaniner er jo ikke et dyr som krever mye. De er "burdyr". Barna har som regel ikke mer informasjon enn det dyrebutikken tilbyr og den informasjonen er som regel elendig. De ender ikke sjelden opp med å feilfôre kaninene til døde uvitende om hva som er riktig kosthold for en kanin. Unger synes jo også at kaninunger er noe av det søteste i verden (noe de jo også er) så de ender etterhvert med å sette kull på Snurre og Putte. Som en konsekvens er markedet for blandingskaniner mettet så det holder, og kaniner er lette å få tak i. Og dermed er ikke folk så nøye på hvordan de kvitter seg med dem. De slenges ut av biler, dumpes i skogen eller på campingplassen, og som regel dør de etter kort tid. De domestiserte kaninene er ikke skapt for er liv ute i naturen i Norge.

Kaniner som mat
Kaniner spises på jevn basis over hele landet, og også i resten av verden. Storoppdretterene har gjerne over hundre kaniner og de står i hvert sitt bur hele livet. De får sjelden komme ut og strekke på bena. De er heldige hvis de får ha aktivisering i buret som et lite hus eller en sittehylle. Og dette er i Norge. I land som USA er farmene sterkt industrialisert og samlebåndpreget og deres velferd er groteskt neglisert. De står gjerne to og to på nettingbunn og får kun mat i form av pellets som er spist opp på minutter. Resten av døgnet står de der og kan knapt røre på seg. Jeg har sett bilder fra amerikanske kaninfarmer som gjør meg kvalm. Anslagsvis spises ca. 22 750 000 kaniner med en antatt gjennomsnittsvekt på 4 kg per år i Norge (tall fra 2001).

Kaniner som klær
NOAH har skrevet en fin artikkel om hvordan kaniner som brukes i pelsproduksjon nærmest er glemt, selv av de mest ivrige pelsmotstanderne. De er stille, gresspisende dyr, milde vesener som ikke krever oppmerksomhet. De ligner ikke like mye på hunden som reven. Kaninpels er av en eller annen grunn mer akseptert enn rev- og minkpels. Hvorfor det? Noen argumenterer med at rovdyrene som brukes til pelsproduksjon har en mye større mangel på utløp for sine naturlige instinkter. For meg er det bare et eksempel på hvordan det forferdelige uttrykket "burdyr" har fått feste seg hos oss. Kaniner har lange kraftige bein og er skapt for å hoppe og løpe. De er huledyr og elsker derfor å grave seg huler og flytte og ommøblere hulen sin. Et lavt, nakent bur gir ikke utløp for disse behovene. De er ikke flokkdyr, men sosiale dyr. Allikevel er deres sosiale omgang redusert til fôringsrunden.

Vi skal heller ikke glemme alle angorakaninene som sitter i bur dag etter dag for at vi skal få myke gensere.

Kaniner som forskningsobjekter
Forsøkskanin er et vanlig begrep. Det er ikke tvil om kanin er et populært forskningsobjekt. Her kan du lese litt om hvordan kosmetikktesting foregår. Burene de bor i groteskt små, og de unødige testene medfører langvarig smerte.

Hva vi kan lære
Det smerter meg at disse milde og livslystne skapningene som jeg har blitt så glad i har så lav verdi at det nesten ikke finne noe vi mennesker ikke har funnet på å bruke dem til. De krever ikke høylytt respekt og omsorg. Deres byttedyrmentalitet gjør at de skjuler tegn på smerte og de biter ikke av deg hånda om du provoserer dem. De glefser ikke om du slår. De er avhengig av at mennesker taler deres sak, for de er ganske dårlige på å gjøre det selv. For min del er mitt forhold til kaninene mine tett knyttet opp til mitt forhold til hvordan mennesker bruker dyr. De har hjulpet meg å se at dyrene er misforstått, deres behov neglisjert og at de lider sterkt på grunn av oss. Men de har også hjulpet meg å se at alle dyr er individer fulle av personlighet og livsglede, at de er sosiale og danner meningsfulle sosiale bånd med både mennesker og dyr og at deres lykke og deres nytte av å leve ikke er noe mindre verdt enn min.