Veg*anere pleier ofte å få beskyldningen om at de er så følsomme og derfor ikke klarer å være like fornuftige som andre mennesker. Gjerne ligger det implisitt at det er fornuftig å spise kjøtt. Veggiser er emosjonelle sippemennesker som synes så synd på den søte grisen at de ikke orker å spise den, mens altetere er normale, stabile mennesker som ikke lar emosjoner tåkelegge deres fornuft. De er så fornuftige fordi de ser at det er "naturlig" å spise kjøtt og ikke lar medfølelse overfor dyr få dem til å slutte å spise dem.
Dette provoserer meg. For det første er det fornuftig å spise dyr? Når vi ser på industrien og de enorme lidelsene det medfører er det fornufting å støtte opp om dette? Jeg synes ikke det er greit. Da er vel det ganske fornuftig og rasjonelt av meg å ikke bruke pengene mine på noe jeg synes er galt? Og er egentlig kjøttspising ikke basert på følelser? En grunn som går igjen når folk forklarer hvorfor de spiser kjøtt er jo fordi det er så godt. Dette er en positiv følelse altetere får når de spiser kroppene til de ikke-menneskelige dyrene. Er denne følelsen så sterk at man ikke klarer å la være å oppgi den for å ikke støtte en motbydelig industri, vil jeg si at det er rimelig følelsesbasert og ufornuftig!
Og for det andre, er det galt å være omtenksom og var overfor andres lidelse? Hvorfor er det sett på som noe negativt å føle noe overfor ikke-menneskelige dyr og være tro mot de følelsene? Er det fornuftig å ikke la seg berøre av historier om barn som har mistet foreldrene sine til AIDS? Det kan i mange tilfeller se ut til at de fleste ser på medfølelse overfor andre skapninger enn mennesket (i hvert fall industridyr) som en smule tåpelig. Dette synes jeg er merkelig. Deres lidelse er like ekte og de fortjener den samme omtanken.
Så jeg har overhodet ikke tenkt til å slutte å føle medfølelse og la mine følelser være med på å bestemme hvilke valg jeg tar i livet. Jeg tror det gjør en til et mer harmonisk og helt menneske. Man må tillate seg å føle smerte for da blir det lettere å føle ekte glede. Emosjoner og følelser en del av det å eksistere, å prøve å gjøre det til noe tåpelig og svakt, blir for meg å ignorere en viktig del av det å være et levende vesen.
Pablo's Gift
for 9 år siden
4 kommentarer:
Ja, en annen ting er at det blir helt tullete å påstå at de reaksjonene vi møter fra ganske sinte og fornærmede kjøttetere - hvor noen er direkte slemme med ganske krasse personangrep - er rasjonelle og ikke følelsesladede.
Ja, det er et godt poeng. Jeg hadde aldri trodd at et personlig kosthold tuftet på omtanke kunne fremkalle så mye sinne.
Nei, du sier noe.
Jeg har tenkt på det en del, hvorfor folk blir så sinte. Det er særlig en bekjent av meg som hele tiden skal ha det til at jeg tror jeg er bedre enn alle andre fordi jeg mener det jeg mener. Hun er en 'kjøttspisende dyrevenn', og jeg har lurt på om det kanskje ikke er litt dårlig samvittighet eller noe som ligger til grunn, en form for uforløste følelser rundt det hele, som hun tar ut over meg (og andre plantespisere). Man merker jo forskjellen på de som bare syns veg*isme er teit og unødvendig og derfor latterliggjør det, og de som på mange måter skjønner - i det minste deler av - hva det handler om, men likevel avfeier det med sinne.
Overalt ellers i samfunnet blir konsum av kjøtt og animalske produkter fremstilt helt uproblematisk og positivt, så når noen kommer å mener noe helt annet blir det uvant og utfordrende. Det er jo skummelt når noen avdekker holdninger hos deg som er inkonsekvente og godt ingrodde.
Det er synd at folk ikke skjønner at vi gjør det vi gjør på grunn av de ikke-menneskelige dyrene, ikke fordi vi prøver å føle oss bedre enn andre. Det er jo på grunn av deres lidelse jeg engasjerer meg.
Legg inn en kommentar